torsdag 29. april 2010

Litt rot fra eller til

Her en dag hadde vi tog i stua. Langt flott NSB-lignende tog med alt vi hadde av stoler, barn og kosedyr. Litt rot fra eller til, hva gjør vel det?

Jeg begynner jo å bli vant til å finne sokker på gulvet under senga på Mannens side. Gjerne en lang pinne på badet, litt granbar i gangen, en truse i trappa, most banan på bord og stoler og et malingsspann midt på stuegulvet er heller ikke noen unntaksstilstand.

 - Tog, hvorfor ikke? tenkte. jeg. Hvorfor ikke FLESKE til og bare lage en båt også, når vi først er i gang? Vi kan jo bruke spisebordet - snu det opp ned og trekke et laken rundt som vegger. Også losser vi opp med masse nødproviant, tar med fiskestang, popcorn, bøtter til fisk og masse kosedyr. Gjerne invitere nabobarna også, rope Vi har popcorn!!! og se hvor mange som kommer..

Hva er egentlig vitsen med å ha det ryddig? Hvorfor ikke bare more oss som en flokk med aper, og se hvor fint det blir om et par måneder? Kanskje har vi det så gøy at vi ikke lar oss distrahere av litt rot? Er det den strategien du bruker... min kjøre Mann? For du lar deg jo tydeligvis ikke skake opp av litt rot? 
(hilsen ditt lille sarkastiske kone-sjarmtroll).

tirsdag 27. april 2010

Smarte triks for sjefskokken i familien

Barn og mat kan være en komplisert kombinasjon. Det er enklere med babyer, som får morsmelk og kanskje litt grøt og most middag. De gaper opp, og har i grunn ikke så mye de skulle ha sagt når det gjelder menyen. Etterhvert kommer skepsisen. En innebygd skepsis til fisk, til mat som er blandet, til klumper, til rosenkål, til mat har en rar farge.. Det sier seg selv at man etterhvert må trene seg opp til å bli en smart kokk. Lære seg noen gyldne triks. Mat-triks for å forebygge at den eneste aksepterte menyen blir fiskepinner eller minipølser. Her er noen ultra-pedagigiske triks som det har tatt meg ca 4 år å utarbeide, og som jeg gledelig deler til andre desperate hverdags- kokker med kresne middagsgjester.

1. Selv om kokken er sjefen, så er det lurt å innse først som sist at mini-sjefen også må få si sitt når det gjelder menyen. Forslag; lag ukemeny-forhandlinger sammen med minisjefen. Tegn rettene opp som symboler på kalenderen.

2. Tenk kompromiss - feks. til fisk, lag en mild og deilig saus. Hvit saus, det liker de fleste barn og det "kamuflerer" litt av den sterke fiskesmaken som mange barn er litt skeptiske til.

3. Er ikke fisk så populært, kan det være lurt å ha dessert de dagene man har fisk. (Og regelen; ingen middag - ingen dessert. Funker som rakker`n).

4.Og omvendt; litt usunn middag - sunn forrett. Feks. suppe med masse grønnsaker først, så pannekaker.

5. Litt kjedelig middag? En liten dæsj ketcthup eller rømme bruker å gjøre susen.

6. Du kan putte mye sunt opp i en ellers forutsigbar rett. Feks pastasaus, tilsett masse finhakkede grønnsaker og bønner. Det blir mye bedre, sunnere og barna like lykkelige som om de hadde spist vanlig tomatsaus på boks.

7. Litt propaganda slår aldri feil. Du blir så sterk av fisk  - funker ihvertfall til poden blir tenåring. Så må du muligens skifte strategi, men det skal jeg eventuelt komme tilbake til.

Nå inntar jeg de blomstrete hagehanskene... Se opp!

Jeg ramla tilfeldigvis innom en Nille-butikk i dag, og fant et par blomstrete hagehanser til 10,- kr.

... Hmm.. disse må jeg ha, så kan jeg gå rundt med de i helgen slik at det i det minste ser ut som jeg har litt grønne fingre.

Og når jeg først var i det grønne sporet, stakk jeg likegodt innom biblioteket og lånte to hagebøker.

Boka "helt grønn" har jo en dekkende tittel. Den er litt sånn "når skal jeg snu sprederen" osv. Men det er jo fint. Jeg har jo skrevet om våre hageplaner tidligere. Løsmunnet som jeg alltid er. Nå, når jeg ser hvilken jobb det tross alt er bare å tømme hagen for stein, juletre og byggesøppel har jeg jekket meg ned et par hakk, minst. Men synes jeg i det minste bør får et par husmorpoeng for de hanskene. Første steg i riktig retning mot en Rododendro som er enda finere enn naboens.

Disse skal jeg ihvertfall gå rundt med når jeg koster på verandaen ol. i helga. En rake og en liten boks plenfrø nå, så er vi i gang! Se opp nabo, du har jammen fått en hage-konkurrent. Det hadde du vel ikke trodd ?

mandag 26. april 2010

Et udetonert sukkerbombe på toget

Hva er det egentlig med enkelte foreldre og behovet for å dytte i ungene mest mulig sukker? Ok, jeg er kanskje ikke den perfekte mamma. Innrømmer at jeg er ganske så glad i både sjokolade og muffins selv, men da helst når ingen ser det. (Når barna er lagt feks). Jeg tok tog her en dag, og satt med forundring og så på et foreldrepar som bokstavelig talt dyttet 3 åringen sin full av sukker og e-stoff. Det virket nesten som om de var livredde for at han skulle slutte å tygge. Den lille smørbukken satt der og gomlet, bare avbrutt av litt kravling i setet foran og bak, for så å returnere til matstasjonen der mor satt klar med bokstavkjeks og brus.

Etterhvert fikk poden så mye energi at han burde hatt et sånt hamsterhjul å løpe i, men desverre for han så satt han bom fast i et tog med streng beskjed om å sitte stille på plassen sin. (Sånn at mor og far kunne slappe litt av, stakkars). Etterhvert som vi begynte å nærme oss Asker så jeg hvordan foreldrene febrilsk lette etter ting å stappe i smørbukk slik at han skulle holde munn helt frem til stoppestedet. Det var like før jeg prikket far på skulderen og sa: -  Nå trenger gutten snart en løpetur, ikke mer brus.

Men som vanlig holdt jeg fasaden, fortsatte og amme og konsentrerte meg heller om mine egne problemer.




Ny blogg - nye muligheter, og litt datatrøbbel.

Jeg har nå "konvertert" fra blogg.no til bloggspot. Satt i går kveld og jamret meg over nye oppsett.
Min mann, dataingeniøren, måtte motvillig trå til, midt i en spennende sci-fi-serie. Sånn er det av og til, opptatte i hver sin virituelle verden..

Men nå er jeg altså her, og håper både gamle og nye lesere etterhvert kommer tuslende. Ha en fin dag!

Fv; kruspersille, potet, brokoli.

søndag 25. april 2010

Nei, nå gjorde jeg det igjen!

Jeg var på vei hjem i dag og hadde jeg bestemt meg for ikke å bruke penger.
Ikke så mye som en eneste krone, faktisk.

Plutselig vrenger jeg bilen til høyre i stedenfor å kjøre rett frem og jammen var jeg ikke i bruktbutikken ved dynga igjen du. Litt av en tilfeldighet.

Men jeg fant et par go-saker som jeg med hånden på hjertet bare ikke kunne forlate. Det hadde vært en skam.

Det er jo oppbevaringsmøbel vi snakker om her, og er det noe man alltid trenger til et barnerom så er det det sier jeg til meg selv.


Vi prøver jo faktisk å få den lille rote-kråka i huset til å lære å ha litt orden i sysakene sine. Jeg synes jeg snubler i nabbi-perler og figurer rett som det er. Settekasser var veldig in da jeg var liten, og har vel vært litt utrydningstrua de siste årene. Men du verden, settekasser er en undervurdert finesse, perfekt til en 5-årings "kunstutstilling".

Nå gleder jeg meg bare til å se Mannens ansiktsutrykk når han kommer inn døra. Like spennende hver gang!  Tjo-hoj!

Gardinjakten har startet!

I går gjorde jeg noe så komplisert som å gå på gardin - og persiennejakt.Jakten ble overlatt til meg og Mannen stod igjen hjemme med barna, og med drillen klar.

Noen timer senere kom jeg hjem og møtte et forundret ansikt; hvorfor tok det så lang tid ??

Å gå på gardin - og persiennejakt er nemlig ingen spøk. Det er mye som skal klaffe og det er greit å være opplagt og klar i hodet - (noe jeg aldri er nå for tiden). Man må tenke på mål i bredde og lengde, farger, mønster. Og pris. Nå begynner jeg å skjønne hvorfor noen utdanner seg til interiør-konsulent. (Fin tittel, forresten).

Javel, med gode sko gikk jeg målrettet innom Bohus, Inside, Jysk og KID. Med ett innså jeg at jeg hadde mistet litt av den røde tråden og nesten glemt hva jeg egentlig skulle, for plutselig jeg hadde kjøpt to lamper og tre kluter. På tilbud, vel og merke.

Etter noen telefoner til Mannen, om blant annet mål (vanskelig å huske tall) - så hadde jeg kjøpt trepersienner til halv pris på KID. Hurra - første post i orienteringsposten i boks! (Eneste hake var at de var litt for korte men det løser nok Petter Smart, tenkte jeg).

Gardinene ble en større utfordring. Av og til når jeg står og skal ta et valg så får jeg fullstendig beslutningsvegring. Farger. Mønster. Konsistens.

Først kjøpte jeg en og la av resten. Så ringte jeg KID og sa jeg ikke skulle ha de likevel. Etter flere runder med stort sett bare meg selv, - kom jeg (og meg selv) frem til at vi nok skulle ha gardinene likevel, og jeg måtte ringe KID og be de holde de av til neste dag. (De hadde kun 8 stk igjen, nok til 4 vindu).

Nå har Mannen fikset de tekniske utfordringene ved å kjøpe en ekstra persienne og lage en fin liten skjøt nederst da vinduene våre er for lange og ikke passer noen standardmål. Petter Smart-mannen min ordner opp.

Nå kan sola bare komme - vi er klare! Å spise middag med solbriler er et tilbakelagt kapittel.

Og best av alt, jeg kan endelig gå rundt i bare morgenkåpa og gjøre det jeg vil - uten å tenke på snekkerne som jobber på huset ved siden av.


                                                           Steikje fine gardine fra KID!

Hvis huset brenner - hva tar du med da?

Vi har alle våre skatter. Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om en kiste med gullmynter på loftet som Sabeltann, men personlige / rare / gamle gjenstander som er verdifulle for oss.

Jeg tenkte her en dag, at HVIS huset brenner - hva tar jeg med meg da? Først Mann og barn såklart. Men får jeg to ekstra minutter er det greit å ha en prioriteringsliste klar. Ting man har arvet, ting man har hatt hele livet, ting man ikke får kjøpt igjen på IKEA, ting naboen ikke har. Vi er alle forskjellige, og en slik liste vil nok si mye om hvem vi er. Pappa ville nok ha reddet Asterix-samlingen sin, for å ta et eksempel.

Her kommer min liste.

1. Ole Brum. Han ser litt rufsete ut, og har riktignok bare ett øye igjen. Men han har fulgt meg i tykt og tynt siden jeg var baby.









2.Tidenes søteste engel. Kjøpt på en antikkforretning i Italia.Eeenes søtTidenes søteste engel.. kjøpt på en antikkforretning i Italia. Vet elt hvorfor, men denne ville jeg ha forsøkt berget.


este engel.. kjøpt på en antikkforretning i Italia. Vet ikke helt hvorfor, men denne ville jeg ha forsøkt berget.







3. Et eldgammelt bilde som hang i min farmors barndomshjem. Det er sånt de ikke har på IKEA. Bildet gir assosiasjoner til somrene på sørlandet. På baksiden står det: P.M Danielsens rammefabrikk. Nr. 942.









4. Og sist, men ikke mist; stolen min. Ok, den er kanskje litt tung. Må nok ha ekstra god tid skal vi redde ut denne.

(Men det er favoritt-stolen min. Kjøpt for 100 kr på bruktbutikken ved dynga. Men, ved et eventuelt skilsmisse-oppgjør ville jeg i det minste ha forsøkt berget denne.)

Men for all del. Bli ikke bekymret, mamma. Jeg vet jo at man skal berge seg selv og alt som kan krype og gå av folk først. Eventuelt katta og. Og at man helst skal løpe, gjerne hive seg ut gjennom vinduet, selv uten klær !
- Men aller helst installere brannvarslere i hopetall, for å unngå å få bruk for slike tåpelige lister.

Inn i vårt hus, del 2

Siden jeg ble nedlesset av hyggelige kommentarer etter forrige interiør-innlegg (tror det var to kommentarer) - så kommer oppfølgeren i dag. Og ja, jeg vet at jeg truet med å kun legge ut bilder av vaskerommet. Men etter de hyggelige kommentarene så tar jeg heller for meg noe litt mer spennende, nemlig stuen.

Her ser vi altså en grønn sofa. De fine brune putene skjuler et par flekker med gulp.

Bordet er faktisk helt nytt. Eller nytt-brukt. Kjøpt på mandag i bruktbutikken ved søppelfyllinga der jeg er stam- (eller VIP) - kunde. Får alltid en hyggelig pris. Bordet er i heltre og har en svart glassplate. Kostet meg 200 kr og et smil.


Her ser vi bordet igjen, med en banankasse under. Jeg er veldig glad i banankasser. I den skjuler vi mye rart!



Her ser vi litt av stuen. Spisestuestolene var etter min mening et kupp og en historie for seg selv.Kort fortalt; loppemarked, høygravid og Mannen på slep en varm sommerdag. Mannen er ikke helt enig at det var et kupp, han syntes 600 kroner for seks stoler var litt dyrt. (Akkurat som onkel skrue). Men de er gode å sitte i, det er han enig i.

Og tilslutt; en lampe som enda venter på å bli hengt opp over kjøkkenbenken. Lampen over alle lamper, den fineste lampen jeg har sett og som kostet meg den nette sum av 10 kroner på loppemarked i fjor. (Jeg er jo tross alt sunnmøring, og min venn Per mener at vi sunnmøringer er glad i å spare penger. Ikke vet jeg hvor han har fått det fra).

Nå går jeg rundt og venter på at loppemarked-sesongen skal starte igjen. Dere kan glede dere til mange oppfølgere. ("Inn i vårt hus, del 67, en gammel fele jeg kjøpte i dag, osv.)

Det er mange skatter som ligger gjemt omkring i Norges land og vi har fortsatt litt ledig plass i huset. Det gjelder bare å ta visse forhåndsregler når man skal ut på "jakt", men det skal jeg komme tilbake til en annen gang. Nå har jeg nemlig en baby her som vil ha mat, og litt gulp å tørke fra den fine grønne sofaen vår.

Inn i vårt hus.. del 1.

En av mine trofaste lesere, selveste grunder-mamma, Sally fra okobaby.blogg.no kom med et ønske om litt mer interiør. Eller rettere sagt, en omvisning i huset vårt. Grøss og gru tenkte jeg da. Siden jeg inntok blogge-verdenen for noen uker siden så har husmoren i meg tatt en pause. Men hva er vel en mamma-blogg uten noen innslag av interiør?

Nå har jeg jo skrevet om alle handleturene jeg har hatt, om diverse funn og bjeller fra loppemarked og shoppegalskapen generelt. Så nå er dere vel spente. Dere ser vel kanskje for dere en liten jungel av gamle bjeller og støvete antiktviteter, blandet med litt IKEA møbler, gamle feler og andre impulsive kjøp.

Og for å bevare spenningen tenkte jeg å servere kun en liten smakebit i dag.
Innrømmer at det delvis og er fordi jeg ikke orker å rydde hele huset. (Da hadde kaffen blitt kald).

Så her kommer herved en liten titt bak fasaden, del 1.

Huset vårt. Nr 18. Beiset med Tinnova Beis fra Stiltre. Grunnen til at jeg viser dere akkurat denne veggen her, er at jeg er litt stolt av den. Den har nemlig jeg malt. 1 uke før termin, i en megastor mamma-kjole og med opphovnede bein. Nummer-skiltet fikk Mannen i farsdagsgave. Romantisk, ikke sant?


Og her ser vi altså en sementblander, en søppelsekk og et akebrett utenfor inngangsdøren. Huset bærer preg av å være helt ferskt for å si det sånn. Det er liksom ingen tvil blant naboene at vi nettopp har flyttet inn. Håper de liker oss likevel.

Og i det jeg var ute og tok dette bildet i dag tidlig, kom søppelmannen og lurte på hvorfor vi ikke har søppelbøtte. Vel. Det er fordi Mannen syntes søppelbøtten fra kommunen var så dyr. Så han skal lage en selv. Jeg er nemlig gift med selveste onkel skrue, med mottoet " en krone spart, en krone tjent".

Vi starter i 1. etg. Her er flisene i yttergangen. Disse er jeg fornøyd med, mildt sagt. Italiensk porselen til spottpris. Kjøpt på 2 minutter mens vesla lå og sov i bilen. Lempa inn i bagasjerommet av to sterke menn mens jeg stod og så på. Det kaller jeg service.





Rommet til Olivia slik det ser ut på en god dag. Som sagt så orket jeg ikke å rydde på morgenkvisten for jeg var hadde kaffi-abstinenser. Men det er jo nesten ikke vits i å rydde der heller. Det ble lilla vegger. Olivia ønsket i utgangspunktet rosa vegger men vi forhandlet oss frem til lilla.







Disse banankassene er smarte å ha leker i. (Fra IKEA). Akkurat nå bor Barbie og Ken der. Eller forresten, ikke Ken, han er visst kasta på dør ser det ut som.






Og for de som vil ha mer, legg igjen en kommentar - så kanskje det kommer en del 2. Og får jeg ingen kommentarer, blir jeg nok litt snurt. Men det kommer nok en del 2 uansett. Men da kanskje ikke så spennende. (vaskerommet for eksempel).

Mors lille sjarmtroll. Og rampetroll.

"Awoj-voooiij!! "

Ingenting her i verden slår vel litt ekte morsstoltet. Når man er trøtt, det er morgenkaldt i stua og muligens en askesky på himmelen - så blir man i godt humør av å se på barnebilder.

Dette bildet er tatt i går, og som dere ser så er det en livlig gjeng småtroll vi har i stua. Olivia liker å pynte lillesøster. Gjerne med pannebånd, smykker og armbånd. Jeg har klart å skåne vesla for leppestift så langt. Hun vet at det egentlig ikke er lov å rote i mors smykke - og sminkesaker. Men det det gjør det vel ekstra gøy, tenker jeg.

Hennes nye strategi som hun har pønsket ut nå, er å late som lillesøster bare tilfeldigvis har snublet over et armbånd og tatt det på selv. Sikkert veldig greit å være 5 år og tro at mamma er så lettlurt..

Men man gjør seg vel kanskje litt lettlurt av og til når man har så sånne søte småtroll. (Og rampetroll).

Dagens tørre spøk. Og en mørk sky på himmelen..

Av og til når jeg kjeder meg så får jeg litt dårlig humor. Tror jeg har arvet det etter mamma.

I dag har det vært en deilig slappe av - innedag siden vi var litt trøtte, babyen min og jeg. Uansett, jeg har som regel et par, tre telefoner til Mannen på jobb i løpet av en dag. Særlig nå når jeg er hjemme i permisjon. Det er som regel svært viktige spørsmål eller informasjon som ikke kan vente til han kommer hjem.

Ekstra gøy hadde jeg det i dag da jeg ringte Mannen på jobb i 15-tiden.

Meg: - Har du sett ut av vinduet eller?? (andpusten og ivrig) - Askeskyen er over Kongsberg akkurat nå. Og huset vårt er dekket av et grått askelag!
Mannen: (med en mindre entusiastisk stemme) - Å ?
Meg: Jaaa! .. helt sant! Har du ikke hørt nyhetene? Har du sjekka bilen?
Mannen: Du tuller nå?
Meg: Okey da. Er jeg ikke festlig?!
Mannen: Jo, veldig.. Du, jeg må faktisk jobbe litt jeg nå... hvis ikke da var noe mer, viktig..? Ok, Hadet bra!










En faretruende sky rett over huset vårt. Kanskje jeg ikke var så morsom likevel?
Hvis huset vårt blir dekket av aske vet jeg om en person som ikke vil tro meg når jeg ringer..

Jeg, en upedagogisk melkeku.

Vi er inne i en litt dårlig sove-sirkel nå, babyen min og meg. Rene sirkuset om natta her nå, om jeg skal bruke litt sterke ord.
Det begynte med hosting, fortsatte med feber, antydning til tann og så enda mer hosting. Alt av "gyldige grunner" til å få seg litt ekstra puppe-snacks om natta. Utallige metoder har denne smarte lille babyen min testet ut. Og hun har vel konkludert med at mamma kommer, og ikke bare gående men løøøpende med puppen inn på rommet i en imponerende fart. Alt for å skåne Mann og barn som ligger og sover fredfullt, og som på død og liv ikke må få nattesøvnen sin ødelagt. Hun ligger nok bare der og gaper og venter på å bli løftet opp og hektet på mors pupp og myke fang tenker jeg..

Jeg var nok en av de irriterende mødrene som så eplekjekt kunne fortelle på barselgruppa at min flinke, lille baby sover hele natten. På eget rom, og det gjorde hun fra hun var 2 måneder. Det var ikke så mye som et lite grynt å høre før neste morgen. Så fylte hun 5 måneder og noe mystisk skjedde. Hun oppdaget nok at buffeen faktisk ikke var stengt om natta likevel - hvorfor hadde ingen fortalt henne det ?! Det var jo bare å hoste litt, samt etterfølge med litt gråt også kom hun, den myke deilige mammaen full av melk - For en lykke!

Og slik har vi fortsatt, babyen min og meg. Jeg har fortuklet meg inn i et mønster som selv den mest velfylte melkeku ville hatt vansker med å følge opp. Jeg, som ellers når jeg er opplagt vil si jeg kan være litt pedagogisk, blir en konfliktsky liten feiging om natten. Babyen er jo snart 8 måneder og har valker både her og der, så strengt tatt hadde hun overlevd uten den 4-rettersen om natten. Hadde det bare gått ann å hatt en liten intellektuell samtale med den lille, så ville jeg formulert meg omtrent slik:

Meg: Du, vesla, nå mener mamma at det er på høy tid at vi avrunder denne spisinga di om natta.
Baby: Å, sier du det, mamma? ...... Hva får jeg for det da?
Meg: Skal vi se.. ( nå er jeg rimelig desperat her) - kan denne 100-lappen hjelpe tror du? Mye fint du kan kjøpe for den!
Baby: 200, - pluss midnattspupp.
Meg: Midnattspupp kommer ikke på tale.
Baby: 190,- Og pupp kl 6.
Meg: kl. 6.30. Og 180,- kroner rett i lomma.
Baby: Deal.

.......Bare det at jeg sitter her og konstruerer slike samtaler mellom meg selv og en baby på 7 1/2 måned er vel et sikkert trøtthets-tegn.

Tyven, tyven..

Jeg holdt på å få fiskekakene i halsen her en dag.
Hele familien satt og tygde fiskekaker og brokoli og hadde en helt hverdagslig samtale rundt bordet. Ikke om noe ekstraordinært, bare om helt jordnære, hverdagslige ting. Solen skinte og det var riktig så fredelig og idyllisk som det alltid er rundt middagstider.

Plutselig sier storesøster;

"Har dere hørt om lommetyven" ?
Jeg stoppet litt opp, tenkte.. "Nei, har du hørt om en lommetyv" ?
"Ja, han som lurer barn."

Jeg stusset litt. Tok en kunstpause, og sa "Nei, han har jeg ikke hørt om. Har han stjelt noe fra noen barn? "

Også kom det jeg hadde fryktet; "Nei men han har klipt hull i bukselommene sine."

Hun har selvfølgelig hørt om Lommemannen. Hvem har ikke det? Og da innså jeg at jenta er 5 år og får med seg mye her i verden. Litt for mye kanskje.
For det hadde jo vært greit om vi kunne holdt oss til Kardemommeby, bare noen år til. Det hadde vært fint hvis hun kunne få lov til å tro at tyver er omtrent som Kasper og Jesper og Jonatan. Skitne, sultne og litt dumme. Men snille innerst inne. Og selv om det kanskje ikke var så smart å kidnappe tante Sofie for å få et "dame-menneske" til å lage mat i huset - så klipper de ihvertfall ikke hull i buskelommene sine. Der går grensen.

"Nå er lommetyven i fengsel", sa jeg.
"Å ja, det var fint! " sa Olivia fornøyd.

Senere på dagen fant jeg dette kunstverket på verandaen. Og jeg velger å tro at det er et bilde av enten;

a: mamma og pappa
b: karius og baktus
c: knoll og tott

Eventuelt "lommetyven" i fengsel, sammen med en smilende fengselsbetjent.
(Og uten hull i buksene).

Tulipaner til mor.

Nå kunne jeg ha benyttet sjansen til å skrive noe kritisk om morsdag og valentinesday, om handelsstandens evige kjøpepress og om menn som glemmer å kjøpe blomster.

Og siden det på søndag er både morsdag OG valentinesday, så kunne jeg ha benyttet sjansen til å si at vi kvinner som også er mor, egentlig da har krav på to blomsterbuketter, en morsdagsbukett og en valentines-bukett. Siden begge de dagene havnet på samme dag i år mener jeg. Rett skal være rett, eller?

Men jeg skal ikke skrive et slikt innlegg i dag. Føler meg i for godt humør til det nå, og dessuten så vil jeg ikke fornærme Mannen som sikkert er ute og leter etter tulipaner akkurat nå. (Hvor selger de tulipaner ???!!)

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om morsdag. For foruten at det er en dag oppfunnet fordi blomster-finn og co skal selge blomster - så er det jo egentlig en fin dag. Selve tanken altså.

(Og Valentines -day skal jeg ikke nevne. Det hever vi oss over i dag tenkte jeg).

Over til morsdag.
La oss bare si det med en gang, og smøre tykt på med både smør og flesk - vi mødre gjør faktisk verdens viktigste jobb! (Pappaer er viktige de og, men akkurat nå handler det ikke om dere). Ordtaket "bak enhver mektig mann står en kvinne" - kunne egentlig vært snudd på til; " bak enhver god mann står en god mor".
Har man hatt en god og omsorgsfull mor, ja så er nok oddsene gode her i livet.

Og siden min mor ikke er her i byen i morgen, og jeg igjen har glemt å sende morsdagskort - så vil jeg benytte sjansen til å sende en interaktiv morsdags-klem og en elektronisk tulipanbukett til mamma, svigermor og farmor.
Nå er disse tulipanene riktignok en uke gamle. De drysser litt og de fleste bladene ligger på benken. Jeg innrømmer at jeg muligens ikke har vannet de godt nok. Men de duger - for det er vel tanken som teller?

Og apropos tanken; det er jo forsåvidt både Valentines-day OG fastelaven sammen med morsdag.

Så strengt tatt burde vi i tillegg til de to blomsterbukettene - også fått fastelavensboller. Husk det, pappa.

Husbygging og arbeidsfordeling

Vi har som tidligere nevnt nettopp bygd hus. Eller, vi er kanskje et litt overdrevet begrep i dette tilfelle. Det er vel heller Mannen, svigerfar og en haug med snekkere fra Hellvikhus som har fått opp bygget.

Men hva har du gjort da ?  Nei.. bortsett fra å føde et barn og være nesten alene med omsorgen for de to den perioden husbyggingen pågikk - samt fungere som kokk, hushjelp og familie-koordinator, -så har jeg stått for det man kan kalle strategisk kvinne-planlegging.

Innkjøp og innredning av et helt hus, gjort med sylskarpe beregninerg, sans for interiør, litt impulsivitet og mye ledig tid.

Når Mannen mang en kveld, utslitt etter en økt på huset, har ligget henslengt i sofaen som en strandet (..........)  -  DA, da følte jeg at jeg hadde en slags makt i forholdet. Ikke så mye toveis-kommunikasjon da. Eller muligens et ja-ha i reklamepausen. Og da er det smart å gjøre det beste ut av situasjonen.

- Er det ikke snart på tide å se etter baderomsfliser ?
- Gardiner til soverom ? farger til barnerommene ? lamper ??
- dørhåndtak ?! dorullholder ??
- Jeg har sett noe fint, skal jeg bare ordne det - - - så slipper du.. ? (Etterfulgt av et hyggelig ansiktsutrykk).

Aldri har han vært så grei å bearbeide. Som en utslitt hund, takknemmelig for å få slippe å se på gardiner, ta stilling til 63 forskjellige fliser eller gå birkebeinerløpet i form av en lørdag på IKEA.

- Bare fiks det du. Ordene lød som musikk i mine ører.

Og visakortet har gått varmt. Som en logrende hund har jeg, ivrig og engasjert løpt i diverse butikker. Med vogn eller bilstol i den ene hånda og mye annet i den andre, ble jeg plutselig vip-kunde i byens baderoms, fliser - byggevareforretninger. Stanhaftig, i all slags vær og med vogn baby på slep, har jeg gått til innkjøp av alt fra dørhåndtak til fliser og maling, lamper, baderomsinnredning og beis. Plutselig hadde jeg konto hos Byggmakker og Stiltre, Family-kort hos IKEA og bonuskort fra Bauhaus. Men plutselig var det stopp. Huset var ferdig beiset, malt, møblert og montert. Vi trenger fortsatt noen småting, men det skal vi ta i ro og mak, har jeg fått beskjed om.

Fortsatt kribler det litt i magen når jeg kjører forbi Byggmakker og baderomsbutikken. Perioden med massive innkjøp der jeg, alene, kunne handle baderomsinnredning, maling, gardiner og fliser - og ha det første og siste ordet, er over.

Nå står huset der, og Mannen er tilbake til sivilisasjonen og har begynt å høre etter igjen.

Og kanskje er det like greit (at den store handle-perioden nå er over, mener jeg). Det kunne jo ha blitt litt dyrt i lengden.

Også kan vi igjen innføre demokrati og toveis-kommunikasjon i forholdet, slik som andre par har. Eller ?

Familieidyll, med eller uten ludo.

Når jeg skrev tittelen på dagens innlegg, innså jeg at jeg var i ferd med å høres ut som min kloke far.
Nå er det ikke det jeg skal prøve på.

Vel. Men jeg ville skrive litt om tv. Javel, tenker du vel nå. En mor som skal skrive om hvor for-dummende det er for barn å se på tv. Helt riktig, det blir noe i den dur. Siden dette er en mamma-blogg så tenkte jeg at tv kan være et fornuftig tema å ta opp i dag.

Vi har nettopp bygd hus. Og det skal jeg komme tilbake til, for det er et kapittel for seg selv.

Men over til tven. Vi flyttet inn 22 des, og først i går fikk vi tv. Med andre ord, en måned med Ludo og stigespill istedenfor barnetv. Jeg følte meg nesten som en del av en litt smartere familie, der vi satt på kveldene med gitar og sang, spilte Ludo og hadde gode samtaler over et glass biola. Akkurat som tatt fra tv-serien " 7 th heven" (eller noe i den dur). De har sikkert heller ikke tv.

Men i går kom dagen som Mannen hadde ventet på. Eller det var rettere sagt Tollpost som kom. På døren. Med en gigantisk eske, som inneholdt tv-skjerm, data, og diverse som jeg ikke har greie på.

Mannen var lykkelig. Han fikk stjerner i øynene. Og siden i går har han sittet og koblet, skrudd og stilt inn. Og jeg innser at tiden med Ludo, allsang og lange samtaler på kveldene er forbi.

Men nå har jo du plutselig blitt en datanerd! Det ser jo ikke ut her i huset, fordi du sitter og mamma-blogger!

Greit. Da er vi kanskje skuls. Og jeg skal innrømme en ting. Jeg også liker å se litt på tv.
Bare vi ikke slutter å spille Ludo, for nå begynte jeg VIRKELIG å få litt dreisen på det.





Ha en fin lørdag.

Fredags-filosofi.

Det er fredag, atter en gang. Uka går så fort, det føles ikke så lenge siden sist vi satt her sist, fredagsslitne i sofaen og spiste popcorn foran tv`en. Barna er matet, vasket, pusset og frisert. Lest, sunget for, kost og klemt - og nå ligger de og sover, omsider etter et par runder med historier og nattasanger, vannglass, tissebesøk, rap / gulp og rare spørsmål.

Roen senker seg ikke enda. Det er bare å ta fatt på oppryddinga, måke lekene bort fra stuegulvet og slenge tøybleiene i vaskemaskinen, støvsuge smulene under bordet og plukke opp perler fra gulvet for å forhindre ulykker. Og slik kunne vi ha fortsatt å rydde / organisere / vaske og flytte på alle tingene våre. Alle de tingene som vi visstnok er så avhengige av for å overleve. Alle de tingene som vi svømmer i etter jul og bursdager, salg og lørdagshandling. Og ekstremt gode kupp, mammutsalg, konkurssalg og romjulssalg. Ok, dere har sikkert tatt poenget.

Av og til får jeg en ørliten lyst til å flytte på en øde øy. Kun meg og nærmeste familien og det er det. Ingen ting som vi må rydde i, ingen elektroniske duppedingser eller noe som bruker strøm. Tenk den stillheten da. Vi kunne levd i pakt med naturen, spist det vi kom over, lekt på stranden og bygd oss et lite hus av palmer med utelykter av kokos og senger av myke palmeblader.. Og jeg og Mannen kunne startet dagen med yoga på stranden, en svømmetur og så en enkel frokost i sanden, bestående av det vi har fanget / høstet / fisket.

Ok da, vi måtte vel hatt med noen fargesaker til Olivia. Sånn for sikkerhetsskyld, når vi trenger litt ro og fred.
Også tøybleiene måtte vi og tatt med. Også hadde det vært greit å ha med rompekremen, solkremen, solbriller og caps. (Pluss sjampo og balsam, og muligens en god hårkur til meg. Håret mitt blir nemlig så tørt i sola). Og parasoll, - og noen strandleker, slik at ungene har noe å holde på med. Pluss lepomaden min, får så tørre lepper av og til. Og så kunne det vært greit med noen bøker, liggeunderlag, 60-70 klesskift og mobilen (bare sånn i tillfelle vi trenger å tilkalle hjelp). Og selvfølgelig måtte vi hatt med primus, fyrstikker, tennveske, myggstift og kasseroller. Muligens et lite lager med tørrmat og, i tilfelle jakt- og fiske-instinket til Mannen ikke er helt inntakt.

Og strengt tatt så burde vi vel tatt med vogna, muligens vippestolen også, og rangla, i tilfelle det ikke er like gøy å leke med en kokosnøtt. Og Olivia ville vel hatt med Barbie og Ken på tur og tipper jeg, pluss basse og lurifax. (Hvis ikke hadde det blitt urettferdig, ikke sant).

Og, jeg,hadde jeg klart meg uten koffien? Ja, men da blir jeg så morgengretten, så nei, for å bevare en viss harmoni på øya måtte vi nok tatt med det og. Også melk til kaffen da, jeg drikker helst latte skjønner du.

Men tilbake til der jeg var, opprydding og svømming i ting. Hvordan ble det sånn?
Jeg husker jeg dro fra redet til mamma og pappa, til student-tilværelsen i Kristiansand en gang for ca 6 år siden. Ung, blakk og solbrent etter et lengre opphold i karibein (det skal jeg komme tilbake til en annen gang).

Jeg reiste til Kristiansand med en koffert i hver hånd og flyttet inn på en knøttliten hybel. Rundt 4 år senere flyttet jeg til Østlandet, blid og fornøyd, med Mann, bil og en tilhenger stappfull av ting. Og lille Olivia på et par år. Og i dag, atter et par år etter, sitter vi her med større hus, bil og 2 barn. Pluss ting og utstyr for enhver tenkelig anledning. Vi rydder og sorterer i ting hver eneste dag, og vi blir liksom aldri helt ferdig. Og vi leter etter ting vi vet at vi har en plass men ikke finner. For tingene gjemmer seg bak de andre tingene, bakerst i skapet, innerst i skuffene eller muligens i svigerfars garasje?

Jeg bare blir så oppgitt over meg selv, eller oss, fordi det er så typisk at vi tilslutt ikke orker å lete mer og så ender vi opp med å kjøpe en ny når det kommer på tilbud. (Og tilbud er det jo stadig vekk). Da får vi enda en ting å eie. Enda ting som må legges på plass, lades opp, pakkes bort / finnes frem igjen, osv...

Mon tro om vi en vakker dag får nok av å vasse i ting og støy, og bare drar til den øya.
Vet ikke helt hvilken øy det skulle ha vært. En øy langt borte fra stress og mas, der vi bare kan leve i pakt med naturen!Men den bør jo inneholde et par-tre butikker, minst.

Bare slik at vi hadde fått tak i det mest nødvendige. (Pluss god kaffe, litt sjokolade og noen barneleker).

Obelix i styrkedråpegryta


Storesøster på 5 år elsker tran. Hun er så glad i tran, eller trankapsler at jeg har nå lagret nummeret til giftsentralen på mobilen min. Da hun var 4 år satt hun en dag og lekte med en boks tranpiller. Ja bare lek med den du. De smaker vondt. Fem minutter senere. - sitter hun der som et marsvin der det ene kinnet buler ut og hun tygger og smiler.

- Hva har du i munnen?
- Svelg.
 Og så kom rapen. Torske-rapen.

Og jeg innså at jeg muligens kunne klandre meg selv. I det daglige arbeidet med å reklamere for hvor sterk man blir av tran- -  Med ett fikk jeg et bilde oppi hodet mitt: En assosiasjon til Obelix som falt opp i styrkedråpe-gryta. Jeg så for meg vesla fange villsvin og stable tømmer. Istedenfor ble det magevondt og beskjed fra giftsentralen om å ikke ta tran de neste to ukene. Og trankapslenestår nå på øverste hylle, for de frister enda.

Fortsatt er det tran hver kveld, og det glir ned sammen med håpet om å bli den sterkeste jenta i barnehagen. Og det er greit nok det, bare hun ikke blir sterkere enn mammaen sin, for det er så greit å kunne ta henne under armen og masjere av gårde, ihvertfall noen år til !

                         Dette bildet er tatt etter å ha spist et halvt glass trantabletter.

Bjelle og barn. Og bruktbutikker.

Dere lurer sikkert på hvorfor jeg har satt et bilde av en bjelle. Det er en lang historie, som til dels handler om gjenbruk og til dels om barneoppdragelse. Med andre ord, to glimrende tema å ta opp i en mamma-blogg.

Vel. La meg begynne med å si at jeg har en liten fetisj for å kjøpe brukt. Det er sikkert flere som har sett meg luskende rundt i byens bruktbutikker. Mannen er ikke alltid like entusiastisk over mine impulsive røverkjøp. En lur taktikk har vært å kjøpe først og spørre om lov etterpå, og gjerne rope SURPRISE idet han kommer inn i huset og får øye på den nye gjenstanden. Et par ganger har jeg imidlertid blitt sendt på dør med beskjed om å levere tilbake skrapet, og lydig som jeg er har jeg jo gjort det. Som fast kunde vet de ansatte i byens bruktbutikker at jeg kjøper med et forbehold.

Av mangel på noe bedre å finne på i dag bestemte jeg meg for å ta runden, i byens tre bruktbutikker. - En stor lagerbygning ved sykehuset der de har alt mulig rart, skraphandleren ved søppeldynga og NMS gjenbruk. På den første plassen fant jeg bjella på bildet. Den skal jeg komme tilbake til.

Ingen fangst på skraphandleren idag. På NMS gjenbruk hadde jeg det riktig så koselig og ble bydd på kaffi og småkaker. Den eldre damen som jobbet der var så hyggelig at jeg endte opp med å kjøpe et par gamle lysestker i tre. Innser at jeg nå hørtes ut som svigermor, hun kjøper alltid dersom folk er hyggelige. Nok om det og tilbake til bjella.

Jeg så for meg bjella som et ypperlig verktøy i den fremtidige barneoppdragelsen her i huset. Se bare for dere; Pliingeling-eling! Maten er servert! Plingelingelin, - også kommer barna løpende som lydige antiloper og tar oppstilling på gulvet, fint på rekke og rad. Kanskje til og med Mannen og, det hadde vært gøy. Vi kunne hatt med oss bjella på tur; i skiløypa når det er tid for kakao, i dyreparken når vi ikke finner barna - eller på IKEA, når Mannen har blitt borte og tilfeldigvis havnet i pølsekøen.

Vi får håpe ideen min faller i smak når den blir introdusert ved middagsbordet i kveld. Kanskje må de bestikkes med litt is. Det pleier og funke, på både mann og barn.

Ha en fin dag!

Frittgående påske-høns

Som seg hør og bør kommer det nå et ekte påskeinnlegg.
For å komme litt i påskestemning.

Jeg så meg rundt etter påske-inspirasjon i dag. Det beste hadde vel vært et bilde av meg ved siden av en nyklekt påskekylling med rød sløyfe, sittende i et nymalt egg. (rød sløyfe på kyllingen, ikke meg).
Men det nærmeste jeg fant av påskesestemning i kveld, var noen gamle høner.

Jeg befinner meg nemlig på påskeferie hos min mor og far, de bor på noe man fint kan kalle et slags småbruk.

Med frittgående høns. Litt gamle, slitne høns med varierende eggløsning / fruktbarhet og en med liten og udiplomatisk hane. Men de duger. Ingenting er som å våkne til kakling og spise ferske egg til frokost som ikke har gått gjennom kvalitetskontrollen.

De er kanskje ikke de smarteste skapningene her i gården, men dette er ihvertfall en gjeng lykkelige høns.

God påske!

Rigmor tar sats, og forsøker å hoppe oppi foringsautomaten








F.V: Klara, Petra og Hermine. En positiv gjeng!

En 5-årings tanker og strøm, og naboens strømbruk.

Søndag - og til nå en rolig dag.

Det betyr rundt 45 minutters ro i heimen fra nå av tenker jeg, og tid for mamma til en dobbel (trippel) kaffe-latte og filosofering. Ingenting slår søndags-morgen!

Siden jeg nok skapte en del forventninger om vår Eart-hour-markeringen i forrige innlegg, så kan jeg konstatere at det gikk forholdsvis kontrollert for seg. Ingen folkedans i mørket, skyggeteater eller andre festlige opptrinn. Bare masse levende kubbelys og Freia melkesjokolade. Og en overtrøtt unge som fra 20.15 stod med nesa trykt mot ruta, og ventet på at "hele jordkloden skulle bli mørk".

Og det ble mørkt. Bortsett fra naboens FLOM-BELYSNING over den den doble garasjeporten sin. (Ok da. Vi er kanskje litt misunnelige).

Så hva lærte vi av å slukke alle lys i går kveld da folkens? Olivia lærte ihvertfall noen essensielle ting om strømforbruk etter å ha fått en liten leksjon av sin mor.

- "Vi må bli flinkere til å slukke alle lys, hvis ikke kan vi bruke opp all strømmen. Og bruker vi opp strømmen kan vi jo ikke se på barne-tv". (Og det hadde jo vært krise, når skal jeg ellers få middagsluren min ?!)

- "Strøm er dyrt". (Yeesss !!!!!)

- "Naboen har mye lys på garasjen sin han. Stakkars, det ser dyrt ut".

Og med den lærdommen i bakhodet, ønsker jeg dere alle en riktig god søndag

Det er godt vi har dårlig hukommelse.. Om babyer. Og søvn.

For dere som har lurt på hvor det har blitt av den ellers så eplekjekke mamma-bloggeren mammaprat de siste dagene, så kommer forklaringen her. Og nei, jeg har ikke vært på en øde øy. Jeg har ikke vært på danskebåten en gang. Jeg har vært hjemme. Tåkelagt og forvirra etter en uke med søvnløse netter.

Jeg har nå på en brutal måte blitt minnet på hvordan baby-perioden kan være. Minner om søvnløse netter fra den første tiden med baby for ca 5 år siden har tydeligvis gått i glemmeboka. Og Nikoline på 7 måneder var jo som en drøm å legge fra 2 måneders alder, og sov hele natten. Helt til nå nylig. Og da hadde jeg glemt hvor nedbrytende det kan være å være kelner hele natten lang.

- At det kunne være så slitsomt å bli vekt 10 ganger i løpet av en natt - hvorfor har jeg ikke skrevet ned det en plass ??

Hvorfor blir liksom alle minner mer og mer idylliske etterhvert som tiden går? Hvorfor har ingen advart meg om dette ? Hvorfor ?!

Det har den siste tiden vært en kombinasjon av hosting, som har resultert i våkning - og dermed ønske om en liten snacks fra mor. (pupp). Etterfulgt av mer hosting, mer pupp, mer våkning. Og selvfølgelig, når natten etterhvert utvikler seg til en eneste stor buffet blir det også etterfulgt av våtere bleier. Rund-dansen er i gang.

Hadde noen sett meg kl 5 i natt hadde de nok ledd rått. Jeg oppdaget nemlig at det ikke var flere tørre tøybleier igjen. (Ok, dere som bruker engangsbleier, bare le rått - værsågod!) Da var det frem med hårføneren og det var ikke akkurat et muntert ansiktsutrykk jeg hadde mens jeg stod der og fønte.

I dag tidlig oppdaget jeg noe. To grå hår. Har de vært der før ? Er det ett for hvert barn mon tro? Men jeg oppdaget også noe annet. En antydning til en liten tann i Nikolines munn. Og sentimental og trøtt som jeg nå er, ble jo den oppdagelsen rørende på morgenkvisten. Hadde jeg lagt til litt fiolinmusikk i bakgrunnen kunne det blitt en tårevåt filmsekvens.

Jeg kan forsåvidt leve med to grå hår når jeg ser det lille fornøyde sjarmtrollet med bollekinn smile blidt.

Også forsvinner vel minnene om søvnløse netter om noen år. Det er vel det som gjør at menneskeheten fortsetter å formere seg tenker jeg.
Her er et bilde av meg for ca 5 år siden da Olivia var et par måneder. Jeg ser litt trøtt ut der og..
Jeg burde ha skrevet;  "Du var veldig trøtt da dette bildet ble tatt. Husk det !!! "

Skrekk og gru, det er vår - i hagen!

Våren er i ferd med å komme, faktisk også her i Kongsberg. I takt med at snøen forsvinner, kommer overaskelsene frem i tur og orden. Og da snakker jeg ikke om konfektesker og blomster fra Mann og barn, men om ting som dukker opp når snøen forsvinner. Et juletre, et hjemmesnekra fuglemate-stativ og en snøskuffe som lå begravd under snøen som raste fra taket.

Og sakte men sikkert kommer andre ting til syne; enda en spade, en haug med spiker, papp og plast, en strikket vott..


Juletreet fra i fjor, ved siden av et hjemmesnekra fuglemat-stativ på verandaen..

Dette skal snart erstattes med fargerike blomster og urter, og muligens en liten jordbæråker.


Og her planlegger vi blomsterbed. Og frukttrær. De frittgående hønene skal muligens også ha et lite hus her, jeg planlegger at Mannen skal bygge et miniatyrhus med stakittgjerde som matcher vårt som de kan bo i.



Dere får smøre dere med tålmodighet. Bildene av den ferdige hagen kommer nok.

(I første omgang tror jeg vi skal være fornøyd om vi får fjerna juletreet og hivd ut noen plenfrø før vi drar på ferie...Vi får skylde på tidsklemma.)

Svømmende torsk i pestosaus

La meg bare ha sagt en ting. Jeg er egentlig en surrete kokk. Ta for eksempel i dag. Jeg tar opp en pakke fisk fra frysern, og 30 minutt før middag åpner jeg skap og kjøleskap for å se hva jeg skal lage av den. Og da kan det bli hva som helst. Noen vil kanskje kalle det for ustrukturert, jeg velger å kalle det for ... improvisasjon. Eller kunst. Nemlig.

I dag hadde vi mye rart i kjøleskapet og det ble en spennende rett. En deilig torsk, svømmende i en slags pestosaus, sammen med små tomater, paprika, persillerot og urter. (Nå har jeg endelig opparbeidet meg en slags urte-hage på benken. Må briefe litt med det da , skjønner dere).


Torsk på pesto-svømmetur
Del opp torsk eller annen hvit fisk, ha i en ildfast form
Ha oppi; løk i båter, paprika, cherrytomater, sellerirot.. eventuelt annet godt.
Splæsj oppi et glass pesto-saus, pluss tilsett litt ekstra vann
Strø over vanlig ost. Jeg slo på stortromma i dag og tok på litt parmesanost i tillegg.

Slik ser det ut før steking....
Inn i oven, gjerne folie over første 20 minutt, deretter 15-20 minutt uten folie..







Voila! Etter steking. Sultne barn står og hopper og bare venter på at torsken kommer svømmende!









Her er "svømmende torsk" a`la baby-varianten: (torsk, potet, gulrot, brokoli, urter)









Søstrene har en samtale på gang rundt middagsbordet.

Suppe for den blakke. Potet og brokoli-suppe

Det er tre dager igjen til lønn. Og kontoen har sett bedre dager. Særlig jeg, som jobber i offentlig sektor, har det gjerne litt skralt de siste dagene før påfyll på kontoen. (Men jeg har jo alltids tilgang til Mannens visa).

Jeg vil påstå at med vår overflod av mat og tilgang til alle tenkelige ingredienser i butikken, så går vi kanskje glipp av noe på veien. Nemlig å bruke det man har og se hvor langt man kommer med de, pluss litt fantasi. Man kommer langt med å ha noen basisingredienser i hus.

I dag måtte jeg klø meg litt ekstra godt i hodet. Det var ikke så mye i kjøleskap og skuffer. Men jeg tenkte jeg kunne lage en suppe. En suppe slår aldri feil. I dag blir det en suppe bestående av det jeg har, og det er ikke mye.

Brokoli og potetsuppe

Først må jeg bare si en ting. Når du først lager suppe, så lag gjerne en ekstra stor porsjon. Suppe er deilig restemat.

I dag lagde jeg en medium porsjon, dvs til ca 3 pluss en god rest...

En stor brokoli
Grønnsaksbuljong
5-6 poteter
Vann
Kruspersille og en skvettgod olje.

Fra venstre: Kruspersille, brokoli, potet, brokoli.

(Blås i Fedon. Poteten er kanskje en litt traust grønnsak men jammen er den god og nyttig).





1. Kok opp ca 2 liter vann med et par terninger buljong.Tilsett poteter delt i to sammen med brokoli. (Stilk og alt) Jeg brukte store mandelpoteter.

2. Kokes mørt. Ta gjerne oppi et par oppdelte hvitløksbåter hvis du er i det muntre hjørnet.

3. Skru av platen. Trekk gryten tilside. Bruk en stavmikser til å mose alt til en fin pure. Tilsett gjerne en stor bunt kruspersille nå. Det gir en fantastisk smak.


Stavmikseren min. Et fantastiskt verktøy. Mitt hemmelige våpen på kjøkkenet.

4. Smak til med salt og pepper. Rett før servering klipper du over litt kruspersille og skvett gjerne en liten dæsj god olje oppi.

5. Prikken over i`en er å servere suppen med et godt brød. Og gjett hva jeg fant i fryseren? Hvitløksbrød!  Hurra, da ble det litt fest i dag og. Suppen smakte kjempegodt!

Hjemmelaget sjokolade med conjak

La meg herved presentere, et brett med en hjemmelaget sjokolade-kreasjon.


Laget av pappa, som et resultat av at han fant en en ørliten conjak i kjøkkenskuffen, pluss at han lette etter noe godt til kaffen.

Og etter funnet av 1 stk conjakk, rosiner, aprikos, kakaosmør og kakaomasse i kjøkkenskuffen, var formiddags-kaffen reddet.

Sjokoladene ble faktisk veldig gode. I bunnen la vi ekte marsipan, deretter et lite lag med hakkede valnøtter og aprikos. Også en liten skvett conjakk, for å heve smaken til et annet nivå.


Kjapp middag for den utålmodige

Jeg tenkte jeg skulle fleske til med noen mattips, for hva er vel en mammablogg uten mat?

Veien til en manns hjerte går jo som kjent gjennom magen, og det var kanskje slik jeg fikk Mannen på kroken. Og har jeg gjort noe dumt så hjelper det stort sett på humøret å tilberede et solid kjøttmåltid. Da blir det stille i heimen.

Når vi nå skal ta for oss matlaging, er det en ting jeg må presisere først. Nå for tiden må alt av matlaging gå fort, effektivt og helst med en hånd. Som regel har jeg en stk sulten 5-åring, en stk sulten Mann, og en sutrete baby på armen i 16 tiden. Og da hjelper det ikke å stå og klø seg i hodet og lure på hva man skal lage, og hvilken gourmet-kokebok man skal begynne i.Jamie Oliver er sikkert flink men passer nok best for de med et hav av tid til å dyrke urter og gå på jakt før et måltid. Nei, når jeg skal lage mat må det handles - raskt og effektivt!

Og i går var en slik dag, bortsett fra at Mannen var borte slik at jeg bare skulle lage mat til meg og Olivia.
Jeg tok for meg diverse leftovers i kjøleskapet og som en virvelvind hadde jeg fikset et slags måltid som ble
veldig godt om jeg får lov til å si det selv. Denne sausen lager du på 4 minutter hvis du er litt effektiv og kan gjøre flere ting på en gang.

"Ujålete kyllingkjøttboller med en slags saus og økologisk fullkornspasta"

Først: Ta en titt i kjøleskapet og se hva du har. Jeg brukte kjøttboller av kylling / kalkun.

1. Ok, først setter du over vann til pasta. De fleste vet hvordan man koker pasta så det går jeg ikke nærmere inn på her. Bruk gjerne økologisk fullkornspasta. (Litt sunnere og bedre).

2. Skvett en god dæsj olje i en stekepanne. Fres hakket sjarlottløk og så mye hvitløk du orker.
(I går skulle jeg ikke kysse noen så da flesket jeg til med litt ekstra.)

3. Hakk kjøttbollene raskt og effektivt. Hakk også gjerne litt brokoli i bittesmåbiter. (Brokoli er sunt og det blir man sterk av sier jeg til Olivia, som prøver å bli den sterkeste jenta i barnehagen. Så vi spiser brokoli nesten hver dag. Minst.) - Hiv kjøttbollene og brokkoli i panna og stek det.

4. Hakk cherrytomater, så mange du orker, gjerne 5-6. Bruk helst de med mest smak, solmoden smak liksom. Hiv i panna. Vift litt oregano lett over og rør, evt friske urter hvis du har en liten urtehave på lur.

5. Litt oppskjært sellerirot gjør også susen og har en herlig smak- hiv oppi!

6. Hell over en en god mengde tomatsaus. Jeg brukte "Passata Di Pomodoro" fra Rema. (siden vi har en anelse italienske gener her i huset). Og den smaker veldig fersk og godt - nesten som hjemmelaget, perfekt for en 4- minutters middag!

La sausen putre et par minutter mens du gjør noe annet. (ammer feks).
Voila!

Server med nykokt fullkornspasta - og ikke vær gjerrig med parmesanosten!

Her gikk det unna! Og den lille mesterkokken vi ser her er i full gang med å raspe parmesan-ost til sin andre porsjon.

Litt om miljø. Tøybleier og hundebæsj.

Noen av dere har kanskje fått med seg at vi bruker tøybleier på vesla.Jeg har fått en del spørsmål knyttet til det med tøybleier, og tenkte herved at jeg skulle avsløre noen hemmeligheter og avkrefte noen rykter.

1. Jepp, det er riktig at tøybleier må vaskes. Alt annet hadde blitt ganske dyrt i lengden i og med at de koster et par hundre kroner per stykk. .

2. Om det er mye arbeid? Vel, hvis du i utgangspunktet er redd for litt arbeid burde du kanskje ha tenkt over det før du fikk barn. Ja, det er litt jobb med barn. Og med bleieskift. Men skifte bleie skal du uansett, så forskjeller er vel bare at du legger bleiene i en bleiebøtte - og vasker ca hver 2. dag, istedenfor å gå ut med søpla ca hver 2 dag. (Og forsøpler jordkoden i samme slengen).

3. Noen er kanskje nysjerrige på hvordan en nyvasket tøybleie ser ut, og det kan jeg presentere nedenfor:

Bruksanvisning: Du løfter babyens ben, legger bleier under, knapper igjen og tar på klær. Og når det begynner å lukte litt, skifter du igjen. Enkelt og greit. Vi (eller JEG) vasker sånn ca hver 2 dag, og hiver da inn andre ting som skal på 60 eller 90 grader (kluter, undertøy div).

"Bleier til vask. 60 grader, vaskemiddel UTEN blekemiddel og UTEN parfyme"







4. Om de lekker? Nei. Men husk likevel å skifte bleie på babyen likevel. Og skulle du glemme det så kan det vel hende at en tøybleie lekker litt og etter 6-7 timer slik som engangsbleier da og gjør.

Nå betyr ikke det at vi har tøybleier at vi er en 100 % økologisk, resirkulerbar familie som kjører el-bil, har frittgående høner i hagen og har solcellepanel på taket. Det hadde vært fint å kunne skryte på seg det, menbare gi oss noen år! Vi har også våre miljøsynder, som et resultat av både dovenskap og diverse tids-klemmer.

Tilbake til tøybleiene. Hadde vært fint hvis flere småbarnsforeldre turte å prøve. Det er ikke farlig, det er ikke så slitsomt. Og så sparer du miljøet for mye søppel.

Skal innrømme at Mannen i huset var litt skeptisk. Skal vi bruke tøybleier??!?? Jamen.. ? (oppgitt..)
Og selv han ble overbevist. (Men la en ting være sagt, nå er det også jeg som vasker de).

Menn og garasje, del 2.

Etter gårsdagens innlegg så har jeg tenkt litt på hva jeg skrev . Om garasje og om menn.
Og ikke minst om min mann. Jeg har vært i det filosofiske hjørnet i dag faktisk.

Tenkte det var på sin plass å stille min mann i et bedre lys i dag. Etter gårsdagens innlegg ser dere vel for dere en Mann som konstant går rundt med drill og ikke bryr seg om familien overhodet. (Det med drill er litt sant, men han er også en fin, fin familiefar). Men jeg ville ikke ha bytta han ut med en veik, kontor-rotte som bruker selvbruningskrem og er redd for å få skitt under neglene. Pjutth! Det føles godt å få det ut!

En ekte mann for meg er en mann som kan sette sammen et IKEA-kjøkken (minimumskrav) og kløyve litt ved om det trengs. Men en ekte mann er heller ikke redd for å få litt gulp på skjorta, og lar seg ikke skremme av et bleieskift.

Så dette var til forsvar for Mannen som ikke hadde gjort noe galt i går annet enn å nevne at han hadde lyst til å bygge en garasje i pappapermisjonen... stakkars. Det kunne nok vært mye verre.

Hils på min mann, byggmesteren! En trivelig og nevenyttig familie-far.

Garasje du liksom ? Kom ikke her!!

Jeg innser at tiden er i ferd med å renne ut. Og synes du dette hørtes vel dramatisk ut, så kan jeg trøste dere med at det kun er snakk om permisjons-tiden. Jeg hadde så mange planer over alt jeg skulle gjøre i fødselspermisjonen. Jeg følte jo at jeg hadde et HAV AV TID. Nesten 10 måneder ferie tenkte jeg, og tonnevis at prosjekter å ta fatt på.

For i tilegg til å føde et barn og amming og alt det der, så måtte jeg jo finne et par tre andre prosjekter å sysle med for å slå noen fluer i en og samme smekk.

Nå er det ca 4 uker igjen av permisjonen, og da tenker jeg det er tid for en oppsummerig og evaluering (som det så fint heter) av det jeg har fått utrettet disse månedene, foruten oppavling av baby som er hovedprosjektet vel og merke.

Dette har jeg gjort det siste halve året

OPPSUMMERING
1. Jeg har stått på sidelinjen og observert husbygging (Det er en jobb å ta seg av barn og sliten mann. Faktisk.)

2. Også har jeg fylt opp huset med ting. Nye møbler, brukte møbler, bilder, nips, fornuftige ting, ufornuftige ting, dyre ting, billige ting). Mye av det er dokumentert her i bloggen for spesielt interesserte.

3. Også har jeg blitt bitt av blogge-basillen. Vet ikke om det er et bra eller dårlig tegn jeg.. at man som 2 barnsmor og snart 30 år begynner å blogge. Betyr vel av man har litt for mye fritid tenker du kanskje? Ikke vet jeg.

4. BARSELGRUPPE. (Mye viktig informasjon ang baby skal utveksles og drøftes)

5. Sortert i klesskapet mitt slik at alle plaggene mine ligger etter farge, med brettekanten ut. Det samme gjelder kjøkkenskapene, hermetikken står med etiketten ut, med lik avstand fint på rekke og rad. (Har dere sett psykopaten fra 90- tallsfilmen i "I seng med fienden" ? Akkurat slik).

(Bilde: Scanpix)

Her er jeg i ferd med å tilbrede arme riddere med selvplukkede multer til dessert. Og jeg er som vanlig smilende og munter, med MASSE tid til overs.


Evaluering:
Og det er vel stort sett det jeg har gjort, av ekstraordinære prosjekter i hverdagen. Foruten alt annet av husarbeid, trilleturer, loppemarked / bruktbutikk-ekspedisjoner og sosiale slabberaser. Jeg synes tiden har gått fort, og om ca 4 uker overtar Mannen sin del av kaka, permisjonskaka.

- Og i går presterte han å si; "Jeg gleder meg til pappapermisjonen. Da skal jeg få gjort så mye, blant annet bygge garasje."

Min liste blir liksom satt litt i skyggen i forhold. Blogg, barselgruppe vs bygge garasje. Hva høres mest slitsomt ut?

Men det var da en liten, sur fe våknet opp og brølte;

" Du skal vel søren ikke bygge garasje. Det får du aldri tid til! Du aner ikke hvor mye jobb det er å passe en baby og i tillegg holde en viss standard i heimen: Kom ikke her !!" (mens jeg viftet med armene).

(Ikke akkurat smørblid i går, for å si det sånn. Sånn går det når man er trøtt).

(Bilde fra garasjebygg as)

En helt gjennomsnittlig garasje.. Perfekt for de med 4-5 biler og mye fritid. En slik smeller man vel opp på en helg??

Avslutningsvis vil jeg si noen ord til dere vordende mødre eller fedre som snart skal ha permisjon, og lurer på hvilke prosjekter dere skal ta fatt på;

Jekk deg ned ett par hakk. Du kan godt ha drømmer men vær realistisk. En ting er å lage et fotoalbum eller hekle, eller danse zumba mens babyen sover. Men å bygge garasje? Hm, tror ikke det nei. (Bare et eksempel tatt ut av løse luften)

Husk at du har permisjon for å ta deg av babyen. Deretter er det lurt å ta seg litt av seg selv, slik at man kan være smørblid når resten av familien kommer hjem. For hva hjelper det vel med et ryddig hjem og ny garasje hvis man er sur? Jeg bare spør.