Uff-da, der knakk monsterparasollen.

Dere husker kanskje  monsterparasollen som Mannen kjøpte? For spesielt interesserte så har jeg nå lagt ut bilde.

Den var så stor at den måtte fraktes fra JYSK i tilhenger.
Som prikken over i`en så har vi nok vunnet konkuransen om nabolagets største parasoll, hurra.

Men her en dag sa det knekk. (Uffda!) Monsterparasollen tålte ikke vinden som kom fra vest og brutalt knakk en liten stang.

Monsterparasollen var visst ikke så fantastisk likevel. Det er tydeligvis ikke størrelsen det kommer ann på, da har vi fått det bekreftet en gang for alle!

Enkelte synes nok kanskje det var litt trist..

I dag har vi vært på JYSK og da var det jeg som var sjefen. Så nå har vi en litt mer feminin sak stående på verandaen, vaiende elegant i vinden. Og jeg tror den vil gjøre nytten.

Luskende menn i buskene

Her en kveld i forrige uke ringte det på døren. Munter og glad sprang jeg ned og åpnet opp, og ble møtt av en smilende og blid mann. Det er ikke så ofte ukjente, blide menn dukker opp uten forvarsel på  kvelden, så allerede her burde en varsellampe ha blinket. Men lettlurt og rask som jeg er gikk jeg rett i fella:

Ukjent mann:God kveld! Er det du som er ..........  ?
Jeg: Ja. Det er det! (Med et nysjerrig og lettlurt utrykk i ansiktet).
Ukjent mann:  Har dere nettopp flyttet hit dere da eller ?
Jeg: Ja. (Fremdeles aner jeg fred og ingen fare)
Ukjent mann: Akkurat ja. Jeg kommer fra NRK.
Jeg: Åa..? (omtrent her begynner å demre for meg at noe skurrer. )
Ukjent mann: Har dere tv?
Jeg:  Ehm, nei, hehe, jeg mener jo, det har vi kanskje, Ja, vi har visst tv..  (SØREN!)
Ukjent mann: Ja da kan du signere her, så får dere tilsendt NRK-lisensen om noen dager. Ha en fotsatt god kveld!
Jeg: (stum)

Nå må det presiseres at jeg ikke er en slabbedask med spillegjeld og stadig torpedoe-virksomhet på døra. NRK-mannen hadde riktignok et pengekrav men knuste ingen kneskåler. Også var han blid og jeg liker blide menn. Nå har det seg sånn av vi tilfeldigvis aldri har fått tilsendt NRK-lisensen. Stengt tatt burde man muligens da tatt en telefon til Staten og bedt pent om å få lov til å få fakturaen tilsendt, på bokmål, aller helst. Hadde jeg svømt i penger, ja, kanskje. Men da er vel og NRK kanskje en av de siste jeg ville ha ringt for å få tilsendt en faktura.

Ikke visste jeg at det finnes hyggelige NRK-menn i dress som lusker rundt i buskene til folk.

I ettertidens klokskap har jeg evaluert samtalen og gjort meg noen tanker om hva jeg burde ha sagt.

Ukjent mann: God kveld, er det du som er .......?
Meg: Det spørs, hvem er det som spør?
Ukjent mann: Har dere nettopp flyttet hit dere da?
Meg: Hvorfor lurer du på det om jeg tør spørre? (med et mistenksomt blikk..)
Ukjent mann: Akkurat ja. Jeg kommer fra NRK.
Meg: Jasså..... etterfulgt av enda et blikk.
Ukjent mann: Har dere tv?
Meg: Nei.Slikt tull hadde det aldri falt oss inn å ha i hus.
Ukjent mann: Kan jeg ta en titt?
(Og her seg jeg for meg at jeg løper i sakte film opp i stua, kaster meg heltemodig over tv`en før vi sammen hiver oss ut av vinduet.)

Det er muligens litt billigere å være lettlurt.

Jordbær-is og taktikk

Fredagens dessert... ferske jordbær med sjokoladesaus fra Freia som stivner.. Mmm..

En bra avslutning på middagen og en fin start på helgen.

Hva er vel bedre enn litt sjokoladesaus på nesetippen en fredagskveld?

Storesøster oppdaget at denne sjokoladesausen også måtte testes ut på den hjemmelagde jordbær-isen  vi lagde for to dager siden. Så da ble det jammen en is etter desserten. Storesøster er fornøyd når hun får gehør for forslagene sine, særlig de som gjelder å få i både pose og sekk.

.. Hun konkluderte med at sjokoladesaus passer ypperlig på is.

Og hun konkluderte også med at det passer ypperlig med is etter dessert. Lillesøster studerer taktikken hennes nøye.

Om et par år kan det bli mange gode forslag i heimen.

Romantisk gave fra Mannen på bryllupsdagen...

I dag har vi bryllupsdag, min mann og jeg. 4 år har vi vært gift. Min mann er ikke typen som sprer roseblader hemningsløst rundt seg. Jeg har gitt han blomster et par ganger, sånn for å statuere et eksempel men jeg vet at han innerst inne håper de var på tilbud. Men å få en stikksag i bursdagsgave ifjor derimot, det syntes han var veldig romantisk.

Jeg har vel ingen forventning om å bli vekt av roser og te på senga når vi har bryllupsdag. Såpass godt kjenner jeg han nå.
Ei heller at han overasker meg med innleid strykeorkester og roseblader strødd utover mot stua der det ligger en diamant og venter... Men tro meg, det går helt bra!

Men overaskelse, det fikk jeg da jeg kom hjem fra jobb i dag. Jeg ble jeg møtt av et lurt smil og en kjempestor eske på stua..  Det første som slo meg var; "Å nei, - håper han ikke har kjøpt en Golden Retriver !? "
Men det var det ikke, takk gud.

Kan dere gjette hva det var? Hvis dere ser nøye på bildet til venstre, ser dere en ivrig og glad mann som springer rundt på stuegulvet og pakker opp to høytalere som han har kjøpt til sin kone på bryllupsdagen.

Men for all del. Jeg ble faktisk glad, og overasket. Det var faktisk her en dag i forrige uke at jeg forbannet de to svarte, massive klumpene av noen høytalere som ble med inn i ekteskapet for 4 år siden. Jeg husker at jeg sa noe om at det er mye finere med hvite høytalere. Mer elegante og feminine. Det skal liksom ikke ose ungkarsleilighet heller! 

Så det tyder vel på at han fortsatt hører etter, selv etter 4  års ekteskap med ei lita skravlebøtte med humørsvingninger. Ikke verst bare det.

Jordbær-is!

I dag lagde vi jordbær-is av ekte jordbær!  (Mens isbilen desperat prøvde å tilkalle seg oppmerksomhet).

Oppskrift: Kjøp eller plukk jordbær.

La de få en omgang i blenderen. Putt oppi det du i impulsivitetens øyeblikk skulle ha for hånden. Jeg slang oppi; ett egg, litt sukker, en god dæsj vanilje-yoghurt og noen sitronmelisse-blader.

Så heller man røren i former. Ikke noe hokkus-pokus med andre ord. Til slutt - settes de i fryseren. Og er du litt smart har du spart en liten rest som blir smoothie, eventuelt en liten Stawberry Daiqueri til mor litt diskret utpå kvelden..

La meg herved presentere: Jordbær-is i solnedgang!

Rødbetene, del 2.

Kjære faste lesere. Dere husker kanskje innlegget om rødbetene ? Nå har de små, uskyldige frøene tittet opp fra jorden og sett lyset etter intens vanning og gjødsling. De ser litt pjuskete ut, synes jeg.. Og det er mange av dem. Egentlig er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal med så mange rødbeter.
La oss si at vi får en hel haug av modne rødbeter samme uka. Da ser jeg bare for meg menyen de neste ukene;

- Suppe med rødbeter, div grønnsaker og kylling.
- Stekt fisk med stekt rødbete som tilbehør
- Middagspølse med ... rødbete-mos?
- Marinert rødbete på en seng av... dill?
-Rødbete-burger med tilbehør?

Mulig vi etter denne uka har begynt å få lilla avføring..

En liten fugl visket meg i øret her en dag at det eneste riktige er å sylte rødbetene. Denne "fuglen" er visst en som har veldig peiling på rødbeter har jeg skjønt. (En generasjon over og med en slags mastergrad i hagestell).
Så for å unngå bråk og lilla avføring, får jeg prøve å få de rødbetene på glass når det er tid for det.

Et møte - og et mordblikk.

Hils på krokodillen jeg møtte i en dyrepark i Spania!

En sjarmerende kar med mord i blikket, som vår lille familie på fire stod og studerte mens vi spiste is.

 Han lå der i solsteken, og jeg syntes han så litt filosoferende ut.

 Dråget lurte nok på hvem i den lille, bråkete familien som stod der og tittet, som hadde smakt best -

  den vellagrede lille småbarnsmoren med de korte beina? Den høye, mørke 1/2- italiener-mannen min ?

Den lille rapp-kjefta 5 åringen med is i hånda, eller lillesøster?

Når jeg tenker meg om, tror jeg nok han hadde styrt unna min mann med hår hår på brystet. Han kan da umulig smake godt. Og en mager småbarnsmor med  høyhælte sko blir vel litt seigt og beinete.

Han vurderte nok et øyeblikk storesøster med isen - men det var antagelig før han fikk se hva som satt i vogna - -

 En smilende, rund liten indrefilet med dobbelthake, kraftige gode lår og valker.

Jeg så hva du tenkte, herr krokodille. Jeg hadde nok tenkt i samme baner hadde jeg vært deg.

Et øyeblikk møttes våre blikk. Og jeg sendte han mitt mord-blikk, slik bare en mor kan.

Hvis noen lurer....

Jeg har hatt et par dagers blogge-fri, til glede for både mann, barn og blomsterbed. Men da jeg omsider fikk sneket meg inn på kontoret i dag for¨å sjekke bloggen, hadde jeg jammen fått to utfordringer fra pia og bustenellik i den virituelle verden. To morsomme damer som jeg ofte sitter og ler høyt av, forresten.

Første utfordring var å republisere bilde nr 10 i bloggen. Så hvis noen lurer på hva jeg skrev om denne hullete ullbuksa... ta en titt  her. (Noen nevenyttige ull-tips).

Andre utfordring krever litt flere kalorier kjenner jeg.  Å skrive hele syv ting om seg selv.

1. Jeg har to barn som er 1/4 italienere. Hvordan det henger sammen kan jeg komme tilbake til senere hvis noen lurer.

2. Jeg prater i søvne. Og av og til våkner jeg opp og tenker / sier ivrig at DETTE må jeg skrive om i bloggen i dag - før jeg ser meg rundt, forvirret, for så å legge meg ned igjen på puta...

3. Jeg liker å si / late som jeg lager all mat fra grunnen av. Men sannheten er, at jeg ofte "jukser" litt. (som Ingrid Espelid ville ha sagt).

4. Jeg prater mye med meg selv, også i våken tilstand. Har det ofte riktig så hyggelig der jeg og meg selv har lange, intelektuelle samtaler. Nå betyr ikke dette at jeg ikke har venner eller andre å prate med. Joda, men jeg har en munn som liker å skravle enten det er folk i nærheten eller ikke.

5. Jeg jobber i kommunen. Og jeg har fått innvilget 1/2 time ammefri morgen og ettermiddag, så vet dere det.

6. Jeg har tilbringet en stik julaften på Gardemoen. Julemiddagen besto av nudler fra kiosken og det ligger i sakens natur at dette ikke var frivillig.

7. Jeg må alltid ha på meg solbriller på 17 mai fordi jeg begynner å grine av nasjonalsangen.

Da vet dere det! Håper dere nå føler at dere kjenner meg et hakk bedre. Jeg sender utfordringene videre til  susan og divamamma


Ha en fortreffelig søndagskveld!

Flink pike

Det blir et sent innlegg i kveld. Jeg har nemlig vært ute på vift i kveld, og kom til stengt P-port i parkeringshuset i byen, 45 minutter for sent etter at p-tiden hadde gått ut. Sjokkert og stum så jeg på den stengte porten. I rent sjokk og vantro visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg løp derfor en runde rundt p-huset, for å se om det "tilfeldigvis" skulle være en åpen bakdør en plass, mens jeg sendte en stille bønn til oven..

Da jeg kom tilbake med lett astma etter en joggetur på høye hæler - stod porten åpen.
Heller ingen bot på ruta. Jeg har tydeligvis vært snill pike den siste uka.

Sandkasse-mafian

Når storesøster omtaler lillesøster - er det ofte med store ord. Hun elsker lillesøstereren sin, og det legger hun heller ikke skjul på.

Handler vi klær - må vi på død og liv passe på at vi handler likt. Selve definisjonen på lykke er slik jeg har forstått det, å bli kledd opp i like kjoler..

Hun sier hun skal passe på lillesøster når lillesøster begynner i barnehage, spesielt at ingen heller sand i håret eller tar maten hennes. Det er jo en brutal og urettferdig verden vi lever i, både i og utenfor sandkassa. Så tanken er god.

Mamma kan med andre ord være trygg på at lillesøster er trygg i fare med sin alltid beskyttende, matchende kledde og elskelige storesøster på slep. Ihvertfall noen år, sånn ca frem til hun begynner å bli populær blant gutta. Da må nok pappa ta over den rollen.

"Hvorfor svømte vi inn akkurat der? "

Noen vil kanskje spørre seg om hva som er hensikten med dette brutale bildet? Det er kanskje ikke alle som skjønner humoren i to måpende fisker som trekker sitt siste åndedrag? (Hvis noen lurer så var fiskene allerede døde da de ble hentet opp fra garnet denne skjebnesvangre sommerdagen i 2008). Det er en lyr og en lange hvis jeg ikke tar fullstendig feil.

Min pappa er en ivrig fisker. Kombinert med litt for mye energi (adhd..?) - har mang en familie fått fisk til middag opp gjennom årene. Derfor dette bildet.

Pappa har nemlig bursdag i dag, og jeg har som vanlig glemt både gave og hjemmelaget kort..

MEN som en erstatning for bursdags-klemmen, får du noe som er nesten like bra. Et blogg-innlegg dedikert til deg, med fiskebilde! Gratulerer med dagen, pappa.

Mat for sulten handy-man

I dag tenkte jeg å dele en oppskrift med dere. Jeg har nemlig ikke så mye annet interessant å formidle, annet enn at vi i dag har kjøpt en mega-parasoll til verandaen. Mannen tok den største det var mulig å oppdrive på Jysk, og det endte da med at vi måtte bruke tilhenger for å få den med oss hjem... Men er det noen som lurer på hvem som har den største parasollen i nabolaget? Ja, da tror jeg vi vinner den konkuransen.  Men Mannen har det gøy der han nå driver og skrur opp monster-parasollen.

Da benytter jeg sjansen til å snik-bloggelitt, og går tilbake til det jeg egentlig hadde tenkt til å dele med dere - en saftig oppskrift.

Pastagryte med mye godt i.
Og det er med denne pastagryta som med mye annet her i livet - den har bare godt av å stå og godgjøre seg. Min Manns italienske bestemor mener pastasaus bør lages dagen i forveien, og jeg stoler på henne.

Finhakk løk og hvitløk... fres i panna. Brun karbonadedeig.
Hiv oppi et par finhakka gulrøtter, paprika og et par smakfulle tomater fres i panna til de er møre
hell oppi hakka tomater, og gjerne en kartong tomatsaus, litt grønnsaksbuljong og... kok opp.
Sett på svakeste varme... Hell gjerne oppi en god slump rødvin. Og noen brune bønner.
Sett på lokket og finn på noe annet. Nå lager sausen seg selv.

Etter noen timer - smak til med evt litt salt og pepper, basilikum, oregano, evt litt mer rødvin og friske finhakkede urter. Serveres med nykokt pasta og parmesan-ost.

God helg!

Naboen og hekk.

Det er mye man skal ta stilling til her i verden, og vi har nå kommet til en epoke der man altså må ta stilling til hekk. Nok et tegn på at man begynner å bli voksen. Og om man trodde at hekk er hekk, så har man tydeligvis ikke peiling. Jeg som trodde at en hekk er en hekk bare den er grønn, måtte stikke hodet i jorda og innse at dette har jeg rett og slett ingen kompetanse på.
I tillegg så skal vi vennskapelig dele hekk med naboen. Etter et raskt søk på nettet kommer det opp flere historier til skrekk og advarsel om nabokrangler grunnet noen usle små tuja-hekker. Og er det noe jeg ikke vil så er det å havne i retten på grunn av nabokrangling. Ihvertfall ikke på grunn av en grønn hekk.

Jeg har nå forsøkt å sette meg inn i dette med hekk.. slik at vi kan innkalle naboen til et felles dialog-møte om nettopp hekk. Tenkte jeg skulle stille godt forberedt og komme med noen bilder som illustrerer omtrent hva vi kunne tenke oss:

 Dette hadde jo passet bra. Artig for barna å bruke hekken som hinderløype var det første som slo meg. Dette er jo helt passende for våre behov.
.(Bildet lånt fra: http://www.vakrehager.no/planter.html)



Eller hva med denne stilen her? Tenk å invitere til vårt årlige hageselskap her da? Måtte jo såklart hatt en slik fontene og.
(Bildet lånt: http://livetleker.wordpress.com/category/familiehistorie/page/2/)

Siste alternativ er denne. Den skjermer for innsyn og all mennesklig kontakt med naboen. Perfekt for oss som egentlig liker å holde oss for oss selv...
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/06/22/538873.html

Fornøyd med meg selv og min egen researth, går vi nå opp til naboen. Får håpe de også forstår seg på hekk - og kunst, og at de ikke er slike vanskelige mennesker som havner i retten på grunn av en liten hekk.

Foreldre-arbeids-utvalg-sjefen

Hils på FAU-lederen. En leder som holder fokus.

I et par måneder har jeg kunnet smykke meg med tittelen "leder". Det har føltes godt å for en gangs skyld kunne ta litt lederansvar andre plasser enn i heimen. 

Første utfordring som FAU-leder var å arrangere sommerfest i barnehagen. Og som sjef har jeg tatt mandatet mitt alvorlig. Man må i slike situasjoner eller faser som er et ord jeg liker å bruke - holde hodet kaldt og passe på å holde riktig fokus. For man kimser faktisk ikke med sommerfesten. Det er som en gedigen bursdag x 20, så det kreves både planlegging og strategi. Og er det noe man som både sjef og kvinne innehar så er det evne til strategisk tanke - og planleggingsvirksomhet. To ting på en gang - to fluer i en smekk!

Fort oppdaget jeg at som sjef kunne jeg delegere oppgaver videre. Du verden....  For en maktsyk småbarnsmor i tidsklemma, er det praktisk og deilig å kunne delegere litt.

Et smart trekk var å dele folk inn i team. Er det noen jeg er vant med fra arbeidslivet, så er det å tenke team. Jeg delte derfor inn i kake-team. Kaffe-team. Handle-inn-team. Opprydnings-team, osv. Et element jeg tenkte ut var at - det skal lønne seg å gå på FAU-møte så lenge jeg er sjef. Reglene er enkle: møter du ikke opp, må du enten bake kake på sommerfesten eller plukke søppel etterpå. Mens sjefen spiser kake. Og det nytter ikke å smiske med sjefen om du har glemt kaka. Da blir du delegert til å plukke søppel etterpå, rett og slett! Min mann synes nok jeg kler rollen som sjef skremmende godt.

De store spørsmålene

Min veslevoksne lille 5 åring er for tiden veldig opptatt av de essensielle spørsmål i livet. Særlig rundt  7.30 om morgenen, det er spesielt da viktige  spørsmål skal besvares og filosofiske finurligheter må avklares.

7.40 i dag: - Hvordan blir trær til? Med munnen full av tannkrem, og på vei ut døra måtte det gis en pedagogisk men meget effektiv, naturfaglig leksjon om trær og frø. Den var omtrent slik; frø virvler rundt, detter i jorda - og vips, en vakker dag står det ett tre der. (Nå sitter sikkert min naturfag-undervisende far og rister oppgitt på hodet...)

Enkelt og greit, hun slo seg til ro med det. Og det er mye vi må svare på om dagen. Det må stadig vekk gis små leksjoner i både naturfag, fysikk og geografi. Hun lytter, nikker og finner som regel noe som skurrer eller et område som enda ikke er belyst. Som hvorfor jesus lagde vin av vann - ? Eller hvorfor babyer ikke kommer ut av navelen? Og hun begynner å nærme seg kjernen. Etter lillesøsters ankomst har interessen for biologi økt. En dag spør hun om bien og blomsten. Sikkert rundt 8 om morgenen, kjenner jeg den lille frøkna rett. Og da får jeg ta en liten, kjapp leksjon om frø som virvler rundt, "detter i jorda" og -  vips, en vakker dag  - - så står det en baby der. Av og til er det greit å ha litt dårlig tid.