Emergency landing

På vei hjem fra Italia, inneklemt i et lite flysete - observerte jeg noe som måtte dokumenteres. Nemlig dette bildet her, klistret på alle stolryggene som man blir tvunget til å sitte og se på hele flyturen.

Det er fint at Ryanair ikke bare er opptatt av å selge klokker og skrapelodd, at de også tenker litt på flysikkerheten.

Det jeg imidlertid stusset litt på var, at man midt i en "Emergency landing" skal bruke tid på å ta av seg på bena, ta ut gebiss, briller og øredobber.. I en slik alvorlig stund ser jeg for meg at jeg er mer opptatt av helt andre ting, feks å be Fader vår, febrilsk finne frem redningsvesten, helle i meg et glass vin
- og hvis jeg evt har tid til overs, kanskje ta en kjapp telefon hjem for en siste hilsen. Men å begynne å ta av meg på bena... ? Jaja. Ikke det at det er så galt, det bare virker så lite viktig i en slik situasjon.

Eksempel på en hyggelig, kontrollert og nøye planlagt nødlanding. Uten gebiss og stilettheler vel og merke. Litt vanskelig å svømme med stilettheler sikkert.

Hjemme igjen.

Jeg kan nå meddele at vi har ankommet Norge igjen etter to uker med pasta, vin og sang i Italia.

(Dvs mye pasta, middels med rødvin og litt sang). Etter et par uker i varmen har vi også utviklet oss fra å være trauste nordmenn som er våkne midt på dagen til å gjøre som italienerene - ta siesta. Og det virker! Jeg hadde nesten glemt hvor nyttig søvn kan være på humøret etter lite søvn siden 2005.

Etter flyturen med Ryanair fra Roma til Torp i dag, der det var både salg og skrikende reklame over høytalere for klokker, smykker og skrapelodd, opptill flere ganger- var det godt å lande på norsk jord, selv om selve landingen sikkert kunne vært litt mykere.

(Og Ryanair: hva med å droppe trompet-fanfaren på høytaleren ved landing, etterfulgt av et intensivt foredrag om at Ryanair alltid lander før tiden. Altså, hvis dere alltid lander før tiden, bør dere kanskje se nærmere på selve tiden. Bare et konstruktivt tips.)

  

Vel hjemme i moderlandet kan jeg konstatere at ting er som før. Gresset gror, fuglene kvitrer og VG har sport som hovedsak på nettavisen sin. Og vi må nok begynne å trappe ned de siestaene snart, jeg kjenner jeg er litt hyperaktiv om kvelden.

Livstegn fra Italia

For de av dere som kanskje begynte aa bli bekymret over lite blogging siste tiden; her kommer et lite livstegn. Jeg befinner meg i Italia, karbohydratenes hjemland, der jeg koser meg med mann og barn, pizza, vin og pasta.

Var nesten blakk saa matte inn paa nettbanken og "ommooblere" litt paa et par kontoer, saa ordnet det seg.. hehe.
Blir ingen bilder i dag. Tiden er knapp, jeg har vel faatt sann ca 15 minutter fritid til aa gjoore akkurat det jeg vil!! Og da loop jeg inn hit.
Vi er i Bolsena, en liten by et par timer fra Roma. Vi har vaert paa stranden hver dag men etter at jeg hadde et lite "stunt" - har vi skiftet stamplass.
Tiden er ute. Vi blogges.

Linselusa og jeg.

Når man lusker rundt med nytt kamera og tester nye finesser og effekter, er det et motiv som til stadighet tilfeldigvis stadig  dukker opp; En liten linselus på 5 år som med den største selvfølgelighet stiller seg opp og poserer.

Med musefletter og smykker, og sånne fiffige håndbevegelser for å understreke viktige poeng i samtalen. Linselusa forsøker å lære bort noen av foto-triksene til lillesøster. "Smiiil til kamera"

I dag regner det. Perfekt dag for snik-fotografering og studering av spennende nye foto-finesser. Høres ut som linselusa og jeg kan få en trivelig dag.

Nytt kamera og garasje i solnedgang

Jeg har gått i dagevis og ventet på mitt nye kamera. "Bryllupsgaven" fra meg til min mann, som egentlig var en gave til meg selv / versus svar på  høytalerene som jeg fikk i "bryllupsgave".

Vel. Det ble en dyr bryllupsdag hvis man er litt etterpåklok.

I dag kom den lille saken i posten... Og siden det har jeg diskret lusket rundt i buskene og testet ut diverse funksjoner.

Her har vi feks garasje i solnedgang, med duse farger for en romantisk stemning. I bakgrunnen kan dere skimte vår grønne, 10 år gamle bruktbil. Også med duse farger.


(Uten duse farger og på nært hold ser ikke bilen fullt så dus ut).

Dette er altså resultatet av et par måneders pappapermisjon og fint vær. Slett ikke verst.

Det er mange effekter på vårt nye kamera. Jeg tipper vi vil få mang en hyggelig stund fremover, kameraet og jeg. Jeg må jo også få lov til å ha en hobby, jeg som ikke bygger garasjer og sånn.

Nytt fotoapparat. "Bryllupsgave".

Her en dag så gikk fotoapparatet mitt i gulvet. Jeg gikk fra sjokk-fasen til sørge-fasen i løpet av sekunder.  Mitt 5 år gamle FinePix som har fulgt meg i tykt og tynt, og bidratt til at viktige og uviktige detaljer dokumenteres i hverdagen lå nå livløst på gulvet. Dødt. 

 Et par dager hadde jeg et håp om at maskeringsteip skulle gjøre susen.

Da det ikke skjedde noe under, beveget jeg meg sakte men sikkert over til ny-orienteringsfassen.

Også kom lønna, viktig detalj. 

Men hvordan overtale økonomi-ansvarlig i familien om at vi absolutt MÅ investere i et nytt fotoapparat akkurat nå? At nytt fotoapparat er minst like viktig som sement og planker til garasjen?

Tja...

Av og til går det jo ann å overaske litt. Gi det et annet navn, for eksempel. Forsinka "bryllupsgave" ? Hallo, jeg fikk jo høytalere i "bryllupsgave" - akkurat som jeg ikke skjønte den taktikken?

Men for å ikke gjøre ting mer komplisert enn nødvendig så gjorde jeg kort prosess. Kalte en spade for en spade for å slippe dandering i silkepapir og sløyfe.... 

Jeg kjøpte denne lekre saken her.

Dagens speilreflekskamera er ikke store monstrum, men små nette saker som man kan ha i lomma og som nesten ikke veien noen ting.

Perfekt for sånne små bloggere som meg uten så mye muskler.

Bilde lånt fra: dinside.no

Svenske kjøttbollar og Koranen.

I følge Aftenposten i dag ble det utløst full bombealarm på IKEA Slependen i går.
Det var ikke Taliban som var på gardinjakt denne dagen, men en gutt på 14 år som var der med sin mor. Han var nok bare lei av å tråkke rundt på IKEA en varm sommerdag, og hadde skrevet en lapp om at det lå en bombe på en datamaskin..

Tanken om bombetrussel fikk han kanskje et sted mellom gardin - og lampeavdelingen. Som følge bak sin mor hadde han nok tilbakelagt utallige svenske interiørartikler da kan fikk denne lysende ideen som fikk hele IKEA `s folkemengde evakuert. Så kan man begynne å lure;

1. Var det en mini-islamist som har tolket koranen dit hen at IKEA nå er bannlyst? Isåfall, på hvilken side står det?

2. Eller var det bare en liten pjokk som var så sulten og lei av å gå rundt på IKEA, at han tenkte at dette var en smart måte å komme seg fort ut på?

Om det var alternativ 2 som var drivkraften, så var det ihvertfall effektivt. Og fantasifullt. Tanken har vel streifet meg også et par ganger, men det er heldigvis ikke alle tanker jeg omsetter til handling.
Han kom seg riktignok kjapt ut av IKEA. Men det ble kanskje ikke IKEA-softis på han den dagen.

Om det var alternativ 1, så har vi et lite problem i analyseringen. Hatet er en smule uforståelig da IKEA ikke var oppfunnet da Koranen ble skrevet.  Kanskje hatet kan være rettet mot de svin-billige kjøttbollene de selger så mange av....?