Et saftig glefs.

Jeg leste på vg.no i dag om den omsorgsfulle kvinnen i India som ammer en geit. her

Jeg har selv fått erfare hvordan det er med et par ruglete melketenner som av og til tar sats og biter,         -  men en geit?! Hva om geita plutselig bestemmer seg for å ta en bit, og bare glefser til?

Denne geita dilter visstnok etter kvinnen overalt, og det kan jeg jo forstå. For geita er jo denne kvinnen et vandrende jur som gir både omsorg og morsmelk fra en hengslete pupp.

Når de norske geitene leser om dette i Vg kommer nok ryktene kjapt til å spre seg, og hvem vet hva som vil skje da? Kanskje vil vi oppleve en ny generasjon, kravstore geiter?

Bilde lånt fra vg.no

Til den det måtte angå: Ønskeliste til min bursdag om 2 måneder.

I anledning at jeg snart fyller år, sitter jeg og funderer på ønskelisten. Siden jeg straks bikker 30, og dermed kan kalle meg jubilant føler jeg at jeg bør fleske til med en skikkelig ønskeliste.
Beskjedenhet har jeg vokst av meg, og hint har jeg omsider funnet ut ikke fungerer.

Ønskeliste til Jubilanten:

VASKEHJELP.

"Voksen, nevenyttig kvinnfolk som tåler en støyt og ikke lar seg skremme av verken tissebleier på varmekabler eller makrell i tomat på hvite vegger, søkes herved.
Det skal være en gave, så fint hvis du kan pakke deg selv inn og legge deg på trappen utenfor det brune huset oppi åsen rundt 1 november. Giroen leverer du bare diskret til min Mann etterpå, siden bursdagsbarnet naturlig nok ikke skal betale for moroa.
Ta med; desinfiseringsmiddel, fettfjernings-vindundermiddel, masse grønnsåpe og godt humør.
OBS: Se deg for i det du stiger inn døra, løft bena forsiktig, stig over leker og for all del - ikke snuble i drillen. "

Sånn, da var det gjort! Må si jeg gleder meg til en stor pakke med pustehull på trappa vår i november.

Tydeligere hint enn dette får du ikke, kjære.

"Området er videoovervåket"

Denne snertne saken kom i posten i dag;

Først tenkte jeg det var en type verktøy... men etter å ha studert den et par minutter konkluderte jeg med at det så ut som et videokamera.

Ganske riktig, det er visst vårt nye videokamera til garasjen. Til overvåkningen vel og merke. Hva er vel en fersk garasje uten et klekkelig overvåkningssystem (?) Slik er det å være gift med en ingeniør, stadig vekk nye og teknologiske løsninger i hverdagen!

Nå kan jeg og Mannen sitte i stuen med en diger monitor og følge med på hvem som eventuelt skulle finne på å luske rundt på gårdsplassen. Nå kan jeg være forberedt på eventuelle dørselgere eller hunder som tisser på garasjeporten....

Nå mangler vi bare et skilt med "Vokt deg for hunden" - så er det ingen bander fra Riga som tør nærme seg huset vårt. Nå er jeg imidlertid allergisk for hund, men en annen variant med minst like stor effekt kunne vært; "Vokt deg for Mannen" eller;
"Vokt deg for denne kvinnen. Hun har pepperspray og lange negler." (med et bilde av meg under).

Ingen kan si vi ikke tar sikkerhet på alvor.



Dette var mitt bidrag i månedens tema "En morsommere hverdag" på foreldremanualen.

SKREKK. Og advarsel!

Dette skulle egentlig blitt et innlegg i mat-kategorien med min hjemmelagde Pizza.
Men beklageligvis må det istedenfor bli en ADVARSEL.
En advarsel mot Euroshopper`s såkalte "bakepapir" som tydeligvis ikke tåler varme uten å ta fyr.
Og ja, jeg har sjekket at det ikke var matpapir.

Jeg hadde akkurat stappet en pizza inn i ovnen i går kveld , og nynnet fornøyd mens jeg måkte opp havregryn fra gulvet. (En helt vanlig lørdag med andre ord).

Da ser jeg plutselig flammene slikke inni ovnen! Instinktivt ropte jeg BRANN så det jomet sopran i veggene, før jeg åpnet ovnen og pisket pizzaen med en gulpeklut.

...Nå sitter jeg her og lurer på hvilke sanksjoner jeg skal pønske ut ovenfor Euroshopper.

Når det gjelder feil i produkter jeg ærlig og redelig har betalt for - er jeg ikke nådig. Mulig det her er sunnmøringen i meg som våkner til liv.

Da jeg fant et lite bein i kyllingkjøttdeigen til Prior feks, skrev jeg et brev, og fikk 300,- kr i kompensasjon.
Og da mitt Anton Berg marsipanbrød for ca 10 år siden var hardt, fikk jeg en eske med Anton Berg marsipanbrev i posten sammen med et hyggelig brev.

Kan ikke si det frister like mye med en pappeske med bakepapir fra Euroshopper. Jeg er imidlertid åpen for forhandlinger. Mulig vi kan komme til enighet, la oss si mot et fint lite beløp inn på konto, og så blir det ingen flere blogginnlegg om Euroshopper.

Nå tipper jeg de snart skjelver i buksene... Man skal nemlig ikke kimse med dårlig matpapir. De risikerer å erte på seg en hær av husmødre i bloggeland.

Barnehagestart, del 2. Spider-støvler.

Vi måtte altså kjøpe et par bittesmå støvler til barnehage-debuten.

Ca størrelse 19 for å være helt nøyaktig.

Som den diplomatiske mor jeg er, lar jeg alltid barna få være delaktige i slike valg.

Vi brukte derfor god tid og samfarte grundig butikk etter butikk, i jakten på de perfekte gummistøvler som skal tåle østlands-regn og evt flom.

Jeg viste henne "My little ponni"-støvler, "My little Princess støvler", "Hello Kitty-støvler" og "Snehvit-støvler." Men hun bare ristet oppgitt på hodet.

Plutselig sa hun "Gooh" og pekte målrettet til venstre mot herreavdelingen. Der, i et lite hjørne stod et par svarte, glinsende støvler med "Spiders", eller edderkopper som det heter på norsk.

Jeg så på støvlene. Og jeg så på Nikoline... "Er du sikker..? Er det virkelig disse du vil ha?"

Hun nikket bestemt, så da ble det de.

Og prisen? 50 kroner på salg. Så da er vi fornøyde både hun og jeg.

Barnehagestart

Mandag var første dag i barnehagen for Nikoline.

Hun var i anledningen nybadet og ren og hadde pyntet seg med grønn kjole.

Her poserer hun utenfor skapet som hun har fått utdelt.
Da jeg så skohyllen slo det meg at hun har jo ikke et eneste par sko. Det må vi nok gjøre noe med. På tide å gå på jakt etter bittesmå sko.

I det hun kom inn på lekerommet, våknet konkuranseinnstinktet og hun satte av sted mot lekene. Det er ekstra stas å leke med "andres" leker.

Det ble en kort økt i dag og mange inntrykk.
I bilen på vei hjem rakk hun såvidt å si go-di-bah, før snorkelydene startet. Man blir sliten av en dag på "jobb".

Første natt i ny (eldgammel) seng.

Første natt i ny, gul, impulskjøpt seng. Eller, den er jo ikke ny men eldgammel. Men var den ikke fin?

De to andre sengene har jeg nå funnet midlertidige løsninger på:

1. Hvit, gammel seng - blir dukkeseng på Olivia sitt rom.

2. Sprinkelseng fra IKEA. Der jobber jeg fortsatt med å finne en løsning. Men den kommer nok snart. Akkurat nå har jeg forsøkt å gjemme den bak døra.

Mannen min bare himler med øynene og lurer på når jeg kommer med en seng til. Men hvem kan motstå en slik seng til bare 100 kroner?!

Seng, og impulsivitet.

I dag var det loppemarked i byen. Jeg tok på meg gode sko, og gikk målrettet inn, presis ved åpningstid. Instinktet mitt førte meg mot møbelavdelingen, og etter 10 sekunder hadde jeg kjøpt en gul, nydelig barneseng. Sånn gammeldags uttrekkbar seng som man kan vokse i.

Den vil passe ypperlig på Nikoline sitt lysegrønne rom.

Det er imidlertid et bittelite problem. Eller "utfordring" som jeg liker å kalle det. Nikoline har nemlig ikke bare en, men to senger fra før.

1. Den snus-fornuftige (og kjedelige) sprinkelsenga fra IKEA.

2. Den hvitmalte 50-talls senga med engler som jeg kjøpte da jeg var høygravid.

Denne hvite senga har Mannen alltid omtalt som et "tåpelig" kjøp. For vi hadde jo sprinkelsenga, hva skulle vi med en til?

Nå har Nikoline plutselig tre senger - Så jeg benytter sjansen - er det noen der ute som vil hjelpe meg ut av "knipa" og kjøpe den hvite senga? (Kan evt få sprinkelsenga med på kjøpet).

Den gule senga står nå trygt plassert i svigerforeldrenes garasje. Jeg får kanskje vente litt med "overaskelsen" når jeg har kvittet meg med de to andre sengene..

Kurerer gruff.

Min kaffesamling utstilt på kjøkkenbenken pent på rekke og rad.

Man skjønner ikke at man er kaffe-avhengig før man er tom for kaffe en vakker morgenstund.

Jeg har hatt det slik lenge, at jeg begynner å kvitre etter en stor kaffe med varm melk. Ikke før.

Min mann har merket seg forandringen og sørger derfor alltid for at det er en svett melk igjen til min morgen-drikk.

Det er sikkert mange andre ting jeg burde ha drukket om morgenen, som har en bedre helseeffekt og som ikke er så vane - og vanndannende.

Slike ting kan jeg jo drikke senere på dagen tenker jeg da.

Samfunnet er tjent med at jeg får morgenkaffen min, ihvertfall hvis de vil ha en effektiv og smørblid medborger. Snart starter jeg på jobb og skal da stille uthvilt og energisk.

 Da vi var i Italia kjøpte jeg med noen pakker god espresso-kaffe, slik at jeg kunne ha et lite kriselager utover høsten. Man kan jo aldri vite hva som kan skje. (kaffe-streik?)

Da jeg kom hjem og stilte de fint på rekke og rad utover kjøkkenbenken, innså jeg at jeg kanskje hadde vært litt for ivrig.

Men det er deilig å vite at de ligger i skapet og venter. Det tipper jeg Mannen også synes, da er han sikret hyggelige morgener ihvertfall et halvt år frem i tid.

Lørdagens fangst og lykkelig baby

Her er resultatet av et par timer i skogen i går..

Blåbærsorbet:
En haug med blåbær (gjerne frosne)
Kanskje et egg eller to
Sukker...

La det hele få en omgang i blender.

Selv om lillesøster er litt for liten til å spise is.... så får hun smake litt likevel. Og da smaker det kjempegodt! Etterpå må vi på stellebordet og vaske armer og bein.

En mors bekymringer

Det begynner å nærme seg barnehagestart for for vår lille stuegris, som storesøster kaller henne.
I den anledning er det lov for en mor å bli litt sentimental. (Ikke pga at hun blir kalt stuegris, men pga barnehagestarten).

Jeg tar et tilbakeblikk, ett år bak i tid og ser for meg selv, høygravid i 30 varmegrader og ingen sjø i mils avstand (vi bor i Kongsberg). Dvs stor og svett, men full av forventninger etter å snart få møte den lille skapningen som sparket i magen.

Så skjer det merkelige, tiden går så fort. Plutselig skal  man begynne å se etter regndress på tilbud, bestille merkelapper til tøy og tenke gjennom om man egentlig trenger matboks til den lille.
Det er barnehagestart, og vips så er ikke den lille babyen så liten lenger.

Hun er ingen klatremus riktig enda. Heller en liten ingeniør, som foretrekker å sitte og putle med småting og studere detaljer. Hun har vært et par ganger og kikket i kjøkkenskapene, men fornuftig som hun er, har hun pent lukket skapene etter å ha tatt en liten titt. Mulig det er noen gener her som ikke kommer fra meg.

Hun kommer nok ikke til å stikke av fra barnehagen med det første, men er det konkuranse i å åle seg baklengs, eller bygge klosser- ja da ligger hun godt ann.

Jeg registrerer at "alle andre" mødre skriver lister nå over alt som må handles inn til barnehagestart.
Jeg vet, logisk sett at det sikkert er lurt å begynne jakten på bittesmå sko på salg. Og at vi om ikke altfor lenge trenger en bitteliten Gore-Tex vinterdress som er både vann - og vindtett, og tåler -20.

Men innerst inne vil jeg at hun bare skal være babyen min med smokk og rangle en uke til.
Det vil tidsnok dukke opp bittesmå sko og dresser på salg.

Nyskapende leker og patent.

På regnværsdager med to barn i skjørtekantene, kan det være greit å ty til visse metoder for å få litt ro. Litt harmoni i hverdagen skader ikke.

Jeg observerer at det er mange mammabloggere som driver med håndarbeid. Jeg er ikke en av de, selv om muligens dyrking av kruspersille og rødbeter burde telle.

Jeg har faktisk en symaskin men den er det kun ingeniøren som bruker. Han liker så godt ting med knapper. Beklager å måtte skuffe mine sy-glade lesere.

Med morgenkaffen satt jeg i dag og prøvde å tenke ut noe som kunne underholde barna en skakket stund. Gjerne noe nyskapende, eller en pedagogisk patent som vil gjøre meg rik i samme slengen.

Dermed våknet det kreative håndarbeids-syndromet i meg.
(Mon tro om det var den hjemmelagde gulrotkaken jeg fikk servert i går som inneholdt noe spesielt.?)

Ved hjelp av litt tråd, to fargeblyanter og en bh (man tager hva man haver) - samt innleid konsulenthjelp av storesøster, satte vi i gang.

Lillesøster var prøvekanin og skulle teste produktet, og sørge for kvalitetssikring underveis.


Etter mangfoldige forsøk var produktet ferdig. En hjemmelagd uro med en deilig duft av mor.
Husk hvor du så det først.

Besøk. Og kloremerker.

I dag har jeg beveget meg ut av huset og fått litt frisk luft. Dvs, turen gikk et par km nordvest, til ei trivelig dame med omtrent dobbelt så mange barn som jeg har og en veldig morsom blogg.

Pia hadde flesket til og bakt gulrotkake som vi koste oss med, også smug-drakk vi Pepsi Max fra kaffekopper, slik at barna trodde vi drakk kaffe. (Dette, og andre smarte tips lærte jeg i dag.)

De to minste fikk hver sin økologiske riskake som Pia har smuglet med fra Sverige. Og ellers så spiste de det de kom over av snacks på stue- og kjøkkengulv.

Vi hadde en trivelig stund der vi fikk pratet ut om bla blogging - og de to minste fikk øvd seg litt på bryting. (Synd jeg ikke tok med fotoapparatet, da kunne jeg ha dokumentert hvem som klorte hvem).

Mens vi pratet intenst om blogging, tok jeg diskret en liten titt ut i hagen for å se om Pia har fulgt noen av hage-tipsene mine i vår.. Det var ikke så mange rødbeter der for å si det sånn. Men en imponerende gassgrill!
Bilde: http://www.klikk.no/mat/spise/article398333.ece
Det var et trivelig besøk og god kake. I mangel av foto fant jeg en kake som lignet veldig.
God var den ihvertfall.

Heltemodig småbarnsmor

Det er ikke så ofte jeg jogger lett rundt på stranda i rød badedrakt og redder folk i havsnød.
Det er heller ikke så ofte jeg gjør det med et så stort publikum som jeg ufrivillig hadde en varm dag på stranden i Italia.


Vi kom på stranden hele familien, både svigerforeldre, foreldre, Mann og barn. Etter å ha plassert fra meg håndkler og barn, parasoller og leker,  - hørte jeg en mistenkelig lyd. En kvinnestemme i det fjerne, som ropte hjelp! (på italiensk)

Jeg så en kvinne som sprellet i vannet, veivet med armene og ropte hjelp. Og på stranda var det ingen som reagerte. Så rart.. Det tok noen sekunder, og fortsatt ingen andre på stranda som reagerte.. Da var det nok, jeg skjønte alvoret. I løpet av et tusendels-sekund reiv jeg av meg kjolen, kastet av meg solbriller, slang av meg skoa mens jeg ropte ut; det er ei dame her som holder på å drukne!!

Jeg tok sats og la på sprang før jeg heltemodig heiv meg ut i vannet og begynte å crawle mot kvinnemennesket. Ta det med ro, jeg kommer!!  - ropte jeg, mens jeg svømte og spyttet vann.

Da jeg nærmet meg syntes jeg hun så mistenkelig rolig ut til å være døden nær. Hørte og jeg et par bjeff, og en St Bernhards-lignende, lubben hund kommer svømmende i samme retning, med flytevest. Blikket streifet automatisk mot stranden, fordi jeg plutselig følte meg iakttatt. Og ganske riktig, der stod det en folkemengde, og blikket var rettet mot St-Barnhards-hunden med flytevest som skulle "redde" denne kvinnen. Og den lille turisten som hadde tatt opp konkuransen med hurtig Crawl. Blikket stoppet på en mannlig instruktør som vistnok var selve hunde-sjefen, og med et fårete smil.

Det var øvelse, opptrening av lubne hunder med stoppeklokke og instruktører. Og et ivrig publikum.
I ettertid har jeg jo skjønt hvorfor de klappet.

Jeg tok en U-sving og prøvde å svømme diskret tilbake til stranden uten så mye oppstyr.
I ettertid har jeg trøstet meg med at jeg svømte fortere enn hunden, håper ihvertfall noen la merke til det.


Bilde lånt her

Blåbærpikene

Jeg har tidligere i sommer skrevet om blåbærplukking på foreldremanualen. Og i dag fulgte jeg omhyggelig mine egne blåbærtips.

Jeg følte på meg at i dag er det blåbærvær. Det vil si, sånn passe vind fra vest, medium sol og to stk barn som gjerne ville ut.
Min første tanke som slo meg var at baby på 11 måneder sikkert ikke klarer å bidra så mye i selve plukkingen, så hun ble elegant satt på et lappeteppe.

Jeg forsøkte å illustrere for henne hvordan blåbærplukking gjøres i praksis, dvs hvilket finmotorisk grep hun skal bruke. Da hun omsider oppdaget at blåbær smaker godt, og i tillegg er mye gris - ble det stille.

Med full konsentrasjon var det stille en lang stund. Inntill bleien var full. Da var hele ungen både lykkelig og marinert i blåbærsyltetøy.

I dag blir det pannekaker med blåbær til middag og blå bæsj i bleia. Og grundig kroppsvask til kvelds. Men det er vel bare et tegn på det har vært ekstra gøy.. ?

Tips til voksne på en regnversdag.

Noen dager regner det, slik som det har gjort i det siste. Og på sånne mamma-blogger bugner det over av tips til hva man kan gjøre med ungene når det regner. Men hva med oss voksne da?
Her en dag regnet det, og selv om jeg er vestlending og derfor tåler en støyt, så foretrekker jeg å holde meg inne i varmen ihvertfall deler av dagen. I den anledning er det greit å ha noen tips til hva man da skal foreta seg.
Voksentips, barna finner vel på noe gøy uansett.

1. Rydde i kjøkkenskuffen. Og er du ekstra ivrig etter et storslått resultat - kjøp inn oppbevaringsbokser først. Dette krever med andre ord planlegging. Og muligens en IKEA-tur. Men det skader vel ingen.

2. Rydde i sko-samlingen. Jeg kjøpte et sånt kjekt stativ på IKEA, og vips, så slipper min kjære mann å snuble i sko når han kommer inn på soverommet og i gangen. Eller hva sier du, Mann?!


3. Og tilslutt, her er noe jeg burde ha gjort.. Rydde i karusell-skapet, heretter kalt rote-skapet. Men to skap er mer enn nok på en regnværsdag. Også kom jeg over en pakke kjeks midt i ryddingen.

.. Og da ble det plutselig mer fristende å kose seg med en god bok. Denne leser jeg nå og den er så bra at jeg håper nesten det blir regn i morgen også.