Mannens julekalender.

Jeg sitter og pønsker på om jeg snart burde være i det KREATIVE hjørnet nå som det nærmer seg jul.
Kan ikke si jeg merker at kreativiteten og energien fosser over i strie strømmer. Men ok, la oss si at jeg skal lage noe hjemmelagd og kreativt til jul. - Og slenger jeg på litt romantikk i samme slengen, slår jeg tre fluer i samme smekk!

En gang på -90 tallet sydde jeg en julekalender og det tok meg kanskje 20 minutter, men er nok det nærmeste jeg har produsert av design i mitt liv. Jeg har ikke tenkt å sette meg ned og sy en ny kalender,  men gi den en ny funksjon: tidsklemt romantikk i hverdagen.

La oss si jeg fyller den med små, snertne og multifunksjonelle duppedingser fra Clas Olsen og Biltema. Og er jeg ekstra romantisk slenger jeg kanskje i et Flax-lodd.

Kanskje kan jeg finne på en type Bonus-ordning, lignende det man finner på skrapelodd; Samle 3 hatter og du får en kake, samle 3 smilefjes og du kan kreve blid kone i 3 dager, sammenhengende. Samle 3 IKEA-symbol.....  ;overasskelse - vi skal på IKEA!  Feks. Dette må jeg selvfølgelig tenke litt mer på.

Gode forslag mottas med takk. (Men hvis ikke jeg mottar så mange forslag, går det bra. Menn er jo ikke så avansert oppbygd. Det kan ligge mye romantikk og omtanke bak en neve med sørlanschips.)

Vannkopp-angrep

Huset er herved angrepet av vannkopper, og matmor er husets sykesøster som har situasjonen under kontroll. Det vil si, jeg har kjøpt inn kjeks og saft og forsøker å gjøre det hele til en (u)pedagogisk, overleverbar situasjon.

Og jeg forsøker å unngå smitte. Det er nemlig ikke bombesikkert at jeg har hatt vannkopper i løpet av mitt liv. En ting er at en 5- åring får vannkopper. De er søte søte uansett. En annen ting er om man som 30 åring får vannkopper. Ikke fullt så søtt med pestlignende utbrudd på ansikt og kropp.

Når det gjelder smittevern har jeg ikke satt i verk så mange tiltak. Vi ender uansett opp med at det febersyke smitte-objektet vil kose med mammaen sin midt på natta grunnet monstre under senga. Og når kl er 3 er ikke pappaer noe tess.

HURRA / HJELP - jeg er trædve!

I går ble jeg 30 og jeg oppdaget at jeg dermed må forandre profilen min.
Jeg kan nå skrive at jeg er en godt voksen, moden og reflektert kvinne i trædve-åra. Eller noe i den dur. Tror jeg må tenke litt mer på det.

Som alltid hadde jeg noen forventninger til selve bursdagen. For eksempel at jeg skulle finne en diger eske på trappa, med pustehull. Inni esken skulle det ligge en staut og blid vaskehjelp. Dette har jeg HINTET om i et par måneder. Men det var ingen eske å se. Merkelig..

Det ble en fin bursdag selv om vaskehjelpen uteble, og jeg måtte ta støvsuging og opptørking av julebrus selv.

Nå sitter jeg og funderer.. Er jeg på vei UT eller INN av min beste alder?

Bilde er lånt fra her