Omslynget i Paris

Alle etablerte par burde ta seg en tur til Paris.

Selv mente jeg at Paris var en opppbrukt klisje, og tenkte at man kan ha det vel så romantisk i andre byer. Hadde vel aldri skjønt greia med å stå omslynget rundt hverandre i akkurat Eifeltårnet.

Men i mangel av andre fantasifulle forslag, og et hus i stadig ting-vekst, ble det likevel en Paris-tur i bursdagsgave til Mannen i vinter. I nattens olm og mørke snek jeg meg diskret inn på internett og bestilte flybilletter og hotell. Av erfaring har jeg lært meg at det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, og liker å gi bort gaver med overaskelsesmomenter. Gjerne av den sorten jeg selv får gleden av.

Så vi ble en del av statistikken. Enda et omslynget par med fotoapparat oppi tårnet. Nå har jeg skjønt greia med Paris.
- En fantastisk by når du først skal ha litt fri og stå omslynget i et tårn.

Gjenoppstått

Det er vel omtrent ett år siden jeg sist gav noe livstegn på bloggen, og noen av mine 23 lesere har vel  mang en gang lurt på hvor det plutselig ble av den mystiske forfatteren.

Å opprette blogg var vel et resultat av å plutselig befinne seg midt i ammetåka en gang i 2009, kombinert med søvnmangel og dermed konstant koffeinrus.

Mye har skjedd det siste halvannet året. Jeg nevner i fleng. Jeg har:
- startet i en ny og spennende jobb.
- bulket bilen og bøyd et skilt - men uten en skramme, (kun sur mann)
- hoppet ut av en bil i fart - og overlevd
- snakket høyt om at jeg skal løpe halvmaraton (utrolig dumt, Jenny)
- endelig fått vaskehjelp (!)
- ikke fullført barnekjolen jeg startet å sy i 2010
- Kommet opp i den nette sum av 150 kr i purregebyr på biblioteket..

.. Også har jeg dratt med meg Mannen til Paris. Her ser dere meg i en sjokoladebutikk i Paris. Typisk at når mannen først tar frem fotoapparatet og tar bilde av sin kone, så er det akkurat i en godtebutikk med konsentrert og iltert blikk. Ser jo ut som jeg aldri har sett sjokolade før, og at det er like før jeg velter meg oppi go-sakene.

(Like etter at bildet ble tatt så gjorde jeg faktisk det - reiv av meg jakka, ropte noe på fransk og veltet meg i trøflene!).

Det hadde vært et mye morsommere bilde, men Mannen var som vanlig akkurat litt for treg med avløseren.